Brukermedvirkning er en nasjonal satsing[1] og en viktig satsing i Alrek helseklynge sin nye strategi[2]. For å lykkes med dette ser Brukerpanelet i Alrek behov for å jobbe mer systematisk for å øke kompetanse, skape felles forståelse for brukermedvirkning, gjøre brukerkompetanse mer tilgjengelig, samt administrere brukeretterspørsel og medvirkning på en god måte.
Administrasjon: Brukerpanelet i Alrek mottar henvendelser om å stille med brukerkompetanse i et bredt spekter av oppdrag, slik som forskningsprosjekt, planarbeid, produktutvikling og tjenesteutvikling. I dag må hver enkelt oppdragsgiver honorere brukermedvirkeren direkte, og mye av administrasjonsbyrden faller på den enkelte bruker. Brukerpanelet har ikke en profesjonell administrasjon til å ta imot og behandle henvendelser. Det er behov for en bedre organisering for å imøtekomme behov på en god og koordinert måte.
Helse- og omsorgstjenestene: Brukere har lovfestet rett til å medvirke i helse- og omsorgstjenestene, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren[3]. Likevel er det stor variasjon i hvilken grad og hvordan dette utøves. Kartlegging i Helse Bergen i 2020 identifiserte behov for å forbedre medvirkning på tre områder: a) Kunnskap om brukermedvirkning, b) definering av roller og nivå (organisering) for brukermedvirkning, og c) verktøy og metodikk for brukermedvirkning. De samme behovene finnes i kommunesektoren. Kommunene har god erfaring med å involvere brukere i individuell behandling. Bergen kommune ønsker nå å være i front innen brukermedvirkning, og særlig videreutvikle og styrke samarbeidet med pårørende på individ-, tjeneste og systemnivå.
Folkehelse og helsefremmende tiltak: Brukermedvirkning for tiltak rettet mot hele eller store deler av befolkningen, er krevende. Det er behov for bedre metoder som sikrer bred brukermedvirkning.
Helseforskning: Politiske krav, retningslinjer fra helsemyndighetene og finansielle betingelser legger klare føringer for brukermedvirkning i helseforskning. Brukermedvirkning i forskning er et nytt praksisfelt og det er stor variasjon i hvordan en forstår det, hvorvidt det resulterer i reel brukermedvirkning, og om det bidrar til å øke kvalitet og relevans[4]. Forskere, brukerrepresentanter og brukerorganisasjoner etterlyser mer kunnskap om hva brukermedvirkning i forskning er og hvordan det nettopp kan sikre kvalitet, relevans og nyttiggjørelse av kunnskap.
Produkt- og tjenesteutvikling: Når nye smartere løsninger skal utvikles i helsevesen og næringsliv, er det behov for å involvere brukere i prosessen fra å identifisere behov, til ide og videre til marked. Det er behov for å fremme god praksis, inkludert å avklare etiske retningslinjer, rettigheter og eierskap.
Høyere utdanning: Studenter vil møte et arbeidsliv som krever solid kompetanse på brukermedvirkning, om det er innen helsetjenestene, forskning, tjenesteutvikling eller innovasjon.
[1] HelseOmsorg21-strategien; Folkehelsemeldinga;
[2] Vedtak fra Arbeidsgruppen i Alrek, 11. mars 2021
[3] Retten til medvirkning finner vi støtte for i lover og forskrifter på alle tre nivå; system- (Lov om helseforetak §35), tjeneste- (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring) og individnivå (Pasient- og brukerrettighetsloven §3).
[4] Elvbakken, Kari Tove og Kirsit Malterud 2021, «Brukermedvirkning i helsetjeneste og helseforskning – historie og politikk» og «Idealer og realiteter i brukermedvirkning i helseforskning» i Kritiske perspektiver på brukermedvirkning, av Eskil Skjeldal (ed.).