Bakgrunn og behov
Volum, innhold og kvalitet i legeutdanningen i Norge er under stadig diskusjon og endring. Disse stikkordene er sentrale utgangspunkt for det aktuelle prosjektet, og alle peker på utfordringer i utdanningssystemet knyttet til behovet for nye løsninger og organisatoriske modeller. Praksisplasser hos fastlegene er mangelvare, og universitetene og kommunene bruker mye ressurser på å skaffe et tilstrekkelig antall hvert år. De siste par årene har det skjedd en ytterligere forverring, og flere av fakultetene melder nå om oppsigelser av praksisplasser, på grunn av dårlige vilkår og tidspress.
Utdanningskapasiteten i medisinutdanningene i Norge har ikke holdt tritt med befolkningsveksten eller behovet i helsetjenesten, og i Norge utdanner vi nå under halvparten av behovet for leger til LIS1-stillinger (tidligere turnustjenesten).
Samtidig vet vi at stadig flere fastleger reduserer eller slutter i sine praksiser, og det snakkes om en «fastlegekrise» (Dommerud, 2020; Hobbelstad, 2020; Bordvik, 2019).