Tildelt midler til brukermedvirkning

Tuven har vært medlem i Brukerpanelet siden det ble opprettet i 2019, men har vært en aktiv brukerstemme i mange år før det, som medlem av Erfaringspanelet for psykisk helse og rus i Helse Bergen.

I sine år som brukerrepresentant har hun observert at det er stor variasjon i kunnskapen om brukermedvirkning både i forskningen og i helsetjenestene:

– Mange jobber veldig seriøst og godt med brukermedvirkning på ulike nivå, men det jeg har observert er at det er stor variasjon både mellom og innad i helseforetak og kommuner og mellom de ulike helsetjenestene og i forskning, på om og hvordan en klarer å sikre god brukermedvirkning, sier Tuven.

Hun mener det ikke handler om «vond vilje», men som regel om manglende kunnskap og system. Det er her prosjektet «Ressurs- og kompetansesenter for brukermedvirkning» kommer inn.

Prosjektet springer ut fra Brukerpanelet i Alrek og har fått god støtte blant annet fra Faggruppe for lærings- og mestringsaktivitet, og ikke minst prosjektleder og klyngefasilitator Berit Angelskår. Det er det blitt tildelt 100 000 i samarbeidsmidler fra Alrek helseklynge.

Ønsker å dele kompetanse og ressurser

Samarbeidsprosjektet ønsker å bygge et nytt partnerskap på tvers av Alrek, rundt temaet brukermedvirkning. De skal identifisere behov og muligheter for å etablere et ressurssenter for brukermedvirkning tilknyttet klyngen. I løpet av prosjektperioden skal det inviteres til fagdag om temaet, og utarbeide søknader om ekstern finansiering til videre utvikling.

Prosjektleder Berit Angelskår forteller dette om bakgrunnen for prosjektet:

–  Kristin kom til meg med denne ambisiøse ideen mens vi drakk kaffe i solen utenfor Alrek. Jeg synes den var strålende og begynte å «pitche» den til folk rundt omkring i Alrek. Sammen fikk vi med oss gode folk fra kommunen, Haukeland, VIS innovasjon, VID og UiB. Dermed var vi i gang med planleggingen, og er nå veldig stolte over den gode og bredt sammensatte prosjektgruppen vi endte opp med!

Akkurat hva eller hvordan et slikt senter skal se ut, vet man ikke helt. Det er det prosjektets oppgave å finne ut av, men de har noen overordnede tanker:

–  Det er mange gode ressurser der ute, men de er ujevnt fordelt. Hvorfor skal man sitte og streve med dette på hver sin tue? Mitt ønske er at senteret skal bidra til kompetansedeling, at det skal bli lettere å komme i kontakt med noen som kan noe om brukermedvirkning, og har erfaring med det, sier Tuven.

Rent konkret mener hun at det kanskje trengs en form for administrativ ressurs, som har som ansvar å sørge for kompetansedeling, både mellom brukere og prosjekt, men også mellom ulike institusjoner og organisasjoner.

–  Mange ønsker å bli bedre, men er usikker på hvordan de skal gå frem. Mange har også behov for hjelp til å etablere praktiske og administrative løsninger for å få til bedre brukermedvirkning, forteller Tuven.

Mange veier til god brukermedvirkning

Hva det er som er god og riktig måte å drive med brukermedvirkning på?

Tuven synes det er vanskelig å gi et kort og konsist svar:

–  Personlig har jeg ikke troen på at det finnes én metodikk. Noe av suksesskriteriene ligger i å utvikle ulike metoder, som er tilpasset formål og tjenesten den skal inn i.

Overordnet handler brukermedvirkning om å få tak i erfaringskompetansen til sluttbrukerne. Sluttbrukerne er imidlertid en uensartet gruppe med ulike utfordringer og behov.

–  Dermed må metoden tilpasses de ulike gruppene, sier Tuven, og legger til at noe av det viktigste er at man må sikre at det er et mangfold i stemmene man lytter til.

God brukermedvirkning krever også god organisering. At de som samarbeider med brukere og pårørende brukere, enten i forskning eller tjenesteutvikling, vet hva det er for noe og hva slags type samarbeid det er snakk om.

Mangel på eller dårlig organisering, sammen med manglende kunnskap og metodikk, kan i verste fall ødelegge noe av hensikten, mener Tuven:

–  Hvis man opplever at brukere tas inn kun for å ha de på «papiret», at det er snakk om et «skinn av brukermedvirkning», kan det oppleves demotiverende for de som bidrar, understreker hun, og legger til at hovedansvaret for organiseringen ligger hos institusjonene:

–  Samtidig utelukker det ikke at også at brukerne selv har et ansvar inn i det.

Brukermedvirkning er et møte mellom ulike perspektiver

Hvis brukermedvirkning er gjort riktig, er det imidlertid mye å hente, både for utviklingen av tjenester og helseforskningen.

–  Som mennesker er vi aldri helt objektive. Der stiller man på sett og vis likt, og det er møtet mellom de ulike perspektivene som er det spennende med brukermedvirkningen. Ikke nødvendigvis meningen til den enkelte bruker, men at man oppdager at det er flere måter å betrakte en problemstilling på, sier Tuven.

Hvis brukermedvirkning får en til å stille nye spørsmål – spørsmål som man kanskje ikke ville ha stilt uten en bruker til stede, er mye gjort.

–  Brukermedvirkning, gjort riktig, gir et tilfang av perspektiver inn i tjenester og forsking som man ellers ikke ville fått tilgang til. Dess flere kunnskapsformer og perspektiv man kan inkludere for å kaste lys på en problemstilling, dess størres sjanse er det for at man kan utvikle noe med høy kvalitet, mener hun.

Tuven mener også at det ikke er en arena som er for smal til at brukerne kan ha noe å si:

–  Brukermedvirkning har en plass i langt mer enn vi tror, selv om det ikke er noe snakk om «alt er ingenting». Det er en dynamisk prosess. Det man som forsker kan spørre seg, er: «Hvordan kan forskningen min bli bedre gjennom å inkludere nye perspektiver»?

Les mer utdypende om prosjektet her: https://alrekhelseklynge.no/prosjekter/mot-et-ressurs-og-kompetansesenter-for-brukermedvirkning/