MENY

Minikonferanse: forskningsbasert innovasjon i helse

2.-2. juni 2022

Quality Edvard Grieg hotel

Digitale helsedager

I helsetjenestene overstrømmes vi av ny teknologi, nye løsninger og uante muligheter. Befolkningens behov for helsetjenester er stigende. Digitalisering fremmes som en av løsningene for fremtidens helsetjenester. I denne minikonferansen under «Digital helse-dager» fremmer vi forskning på området.

 

Forskningskonferansen «Forskningsbasert innovasjon i helse» er en del av «Digital helse-dager».

På denne minikonferansen får du presentert forskning på digitale helsetjenester, digitalisering, og innovativ teknologi i helsetjenestene.

Vi har fått tilsendt Abstract som en vitenskapelige komiteen har vurdert. Komiteen har bestått av:

  • Tine Nordgreen,  førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen og leder for ForHelse – Forsknigsssenter for Digitale Psykiske Helsetjenester og psykologspesialist, Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen
  • Mari Synnøve Berge, førsteamanuensis, Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Høgskulen på Vestlandet
  • Bettina Elisabeth Franziska Sandgathe Husebø, professor og leder for Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, og forsker ved Etat for sykehjem, Bergen kommune.
  • Carsten Helgesen, førsteamanuensis ved institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag Høgskulen på Vestlandet
  • Hannah Adriana Isabelle Rønhovde, Ph.D stipendiat, Senter for omsorgsforskning, vest, Høgskulen på Vestlandet

Komiteen har plukket ut 10 forskningsprosjekt som vil bli presentert på konferansen. Under kan du lese mer om hvert enkelt prosjekt. 

MyADHD - a self-guided Internet-delivered intervention for adults with ADHD: results from a randomized controlled trial

Attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD) in adulthood, with an estimated prevalence of 2 – 3 %, is associated with several challenges in daily life functioning. The availability of evidence-based psychological interventions for adults with ADHD is still poor. Interventions delivered over the Internet on smartphones or personal computers may help to increase the availability of effective psychological interventions. The primary aim of this randomized controlled trial was to examine the efficacy of a self-guided Internet-delivered intervention on severity levels of ADHD symptomatology and quality of life.

120 participants with a self-reported ADHD diagnosis were included in a randomized controlled trial with two arms: 1) self-guided Internet-delivered intervention for coping with ADHD (N=59); 2) self-guided online psychoeducation (control group, N=59). After 3 months of WL, the control group received access to the intervention. The primary clinical outcomes were inattention and quality of life. Secondary clinical outcomes were hyperactivity, stress and depression. Measures were obtained at three time points: before (baseline), immediately after (8 weeks) and 3 months after the intervention. Uptake, usage, adherence and satisfaction was explored.

The participants receiving the MyADHD intervention improved their average scores on the self-report scale for ADHD symptoms and improved their quality of life, which were significantly larger improvements than found in the psycho-education control group at both 8 weeks and 3 months.

This RCT provides valuable information on the clinical effectiveness of an Internet-delivered intervention for adults with ADHD. This study is, to our knowledge, one of the first randomized control trials that investigated the effects of a self-guided Internet-delivered psychological intervention in a large group of adults with ADHD.

Robin Kenter, Department of clinical psychology, Faculty of Psychology, University of Bergen, PhD.

Medforfattere: Rolf Gjestad, Centre for Crisis Psychology Faculty of Psychology, UiB, Astri Lundervold, Department of Biological and Medical Psychology, Faculty of Psychology, UiB, Tine Nordgreen, Division of Psychiatry, Haukeland University Hospital.

Ung Face IT: digital støtte for ungdom som føler seg synlig annerledes

Ungdom med et utseende som skiller seg ut (f.eks. pga. skade, sykdom eller medisinsk tilstand) kan ha behov for hjelp med å håndtere sosiale og utseenderelaterte utfordringer i hverdagen. Tilbud i helsetjenesten mangler og/eller er utilgjengelig, siden ungdommene er spredt over hele landet og både ungdom og helsepersonell erfaringsvis synes det er vanskelig å snakke om et annerledes utseende.

Som løsning på disse utfordringene tilbys Ung Face IT, en web-basert psykososial intervensjon utviklet i England. Effekten av Ung Face IT evalueres for tiden (bla. gjennom RCT) ved Senter for sjeldne diagnoser, OUS, (N = 102; 57% jenter; Malder = 13.9, SD = 1.71).

Resultater viser bla. at Ung Face IT reduserer sosial angst (ηp2 =.06) og at 11% får en klinisk signifikant og reliabel forbedring av kroppsbildet. Ungdom med mer utfordringer ved baseline og/eller som bruker mer tid på programmet har bedre effekt. I tillegg viser preliminære helseøkonomiske analyser at intervensjonen er fordelaktig (inkrementell kostnadseffektivitetsbrøk: 4770 NOK/QALY).

Oppsummert framstår Ung Face IT som en god mulighet for støtte til ungdom med psykososiale utfordringer knyttet til et annerledes utseende. En utfordring i prosjektet framover gjelder muligheter og hindringer for implementering av Ung Face IT i helseapparatet og andre kanaler.

Johanna Kling, 
Senter for sjeldne diagnoser, Oslo Universitetssykehus

Medforfatter: Kristin B. Feragen, Senter for sjeldne diagnoser, Oslo Universitetssykehus

Trygg Mestringsarena - Et anbefalingssystem for å finne aktiviteter som gir mestring og trygghet

Fysisk aktivitet er viktig for både fysisk og psykisk helse, og en viktig arena for personlig mestring og for sosialisering. Mange barn og unge opplever det som vanskelig å finne passende aktiviteter å drive med. Noen av utfordringene er at det kan være vanskelig å vite hvilke aktiviteter som passer til den enkeltes preferanser og interesser. Å utforske mange ulike aktiviteter uten noen indikasjon i forkant på om aktiviteten vil passe kan være tidkrevende og kostbart.

Trygg Mestringsarena prosjektet har sitt utspring i Våg og Vinn programmet utviklet av overlege Paul Joachim Bloch Thorsen og Energiteamet PBU. Formålet er å kartlegge mulige mestringsarenaer hos deltakerne basert på deres interesser.

For å gjøre kartleggingen av mulige mestringsarenaer lettere tilgjengelig og mer dynamisk, er Trygg Mestringsarena utviklet som en digital tjeneste for å gi brukeren råd og anbefalinger om ulike aktiviteter basert på interesser og preferanser. Brukeren oppgir sine preferanser innen en rekke egenskaper slik som styrke, utholdenhet og kroppskontakt. Disse preferansene blir så scoret og sammenlignet med aktivitetenes prioriteringer av de samme egenskapene, og resultatet gir så en anbefaling av passende aktiviteter. Hensikten er å gjøre det lettere for folk å finne aktiviteter der de kan oppleve trivsel og mestring – en trygg mestringsarena. Tjenesten er rettet mot barn og unge, men nedslagsområdet for en slik løsning kan potensielt treffe mange flere. En vellykket løsning kan få en stor virkning for forebyggende helsearbeid, og bidra til inkludering og økt sosialisering, og på denne måten bidra til å bedre fysisk og psykisk helse.

Paul Joachim Bloch Thorsen, Helse Bergen, Barneposten Cand. Med.

Medforfattere: Magnus Helvik,   Jaran Jonasson, Gard Refsnes, alle studenter ved Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag Høgskulen på Vestlandet og Carsten Helgesen, førsteamanuensis ved samme institutt på HVL.

Rosa chatbot - Utvikling, evaluering og implementering av et nytt genetisk informasjonsverktøy

Gentesting er en integrert del av helsetilbudet til bryst-og eggstokkreftpasienter. Funn av genfeil i et av BRCA-genene avgjør behandlingsvalg, og gir livsviktig informasjon om risiko for ny kreftsykdom for pasienten selv, og for slektninger, som igjen vil ha rett på livreddende kontrollopplegg.

Det er behov for en informasjonstjeneste som er tilgjengelig, forståelig, og dynamisk til dette formål, som sikrer enhetlig informasjon til alle uavhengig av bosted og tilgang til spesialisert helsepersonell.

Vi har derfor utviklet et digitalt verktøy, en app (Rosa), som ved hjelp av chatbot-teknologi besvarer spørsmål arvelig bryst-og eggstokkreft. Utviklingen av Rosa er et nasjonalt medisinsk-genetisk samarbeid, finansiert av Kreftforeningen.

Erfaringene ved å bygge Rosa utgjør prosjektets første artikkel, publisert i 2021. I prosjektets andre artikkel (under skriving) ble 150 friske pasienter i risiko for arvelig kreft invitert til å teste Rosa, og 16 pasienter delte sine erfaringer gjennom dybdeintervjuer. Før Rosa kan implementeres i klinisk praksis trenger vi kunnskap også om kreftpasienters og helsepersonells opplevelser av et slikt informasjonsverktøy. Gjennom 2022 tilbyr vi derfor et utvalg bryst- og eggstokkreftpasienter, og deres behandlere, å teste Rosa og dele sine erfaringer med oss.

Ved avsluttet prosjekt vil vi ha et trygt elektronisk genetisk informasjonsverktøy for pasienter som gjennomgår gentest for arvelig bryst-og eggstokkreft.

Elen Siglen, Avdeling for medisinsk genetikk, Haukeland Universitetssykehus

The User Experience Framework for Health Interventions

Traditionally, a great part of the research related to the patient or user experience within clinical contexts, has only been exploring the user experience indirectly—or it has only been exploring some elements or aspects of the overall user experience. The purpose of this review is to investigate which aspects of the user experience are typically explored in the research literature and to shed light on the multifaceted nature of the user experience.

We conducted a two-phase review of earlier research, consisting of a brief narrative review and a scoping review, exploring users’ experiences with therapeutic health interventions in both indirect and direct ways. Thirty studies, representing several thousands service users, were included in our scoping review. We extracted data related to the different aspects of the user experience covered in the reviewed research through descriptive synthesis. This revealed that a variety of aspects or facets related to the user experience were addressed across the different studies. To further specify these results, we conducted a thematic analysis based on the descriptive data.

Through this analysis, we identified five main categories or dimensions relevant to the user experience with therapeutic interventions: 1) Perception of self as patient/user, 2) Perception of the therapist/intervention provider, 3) Perception of the therapeutic relationship/alliance, 4) Perception of the intervention/modality and 5) Perception of contextual factors. Based on this finding, we propose an user experience framework centred around these five domains. For each of the domains within the framework, several subordinate facets are also suggested based on our synthesis and analysis of the reviewed literature as well as clinical relevance.

The proposed framework can be used to help understand, evaluate and promote users’ experiences with health interventions across user groups, interventions and contexts. Our framework highlights the multifaceted nature of the user experience, and the importance of considering all the different dimensions and facets of this experience in an integrative way both in research designs, health policy development and when implementing and evaluating health interventions in clinical contexts.

Lene Søvold, Clinical Psychologist, Mental Health Advisor, Researcher (Independent) 

Medforfatter: Ole André Solbakken, Department of Psychology, University of Oslo

Implementering av e-helse løsninger

Implementering av e-helse løsninger i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten gjennom en ny strukturert fremgangsmåte til innovasjonsprosessen. Hva virker, for hvem, i hvilken kontekst, og på hvilken måte?

Bruk av e-helse løsninger blant helsepersonell krever økt digital kompetanse, endringsvilje og innovative ferdigheter. Dette studiet evaluerte bruken av en ny strukturert fremgangsmåte til innovasjonsprosessen ved implementering av e-helse løsninger i helse- og omsorgstjenesten i Norge og Danmark. Fremgangsmåten består av 1) et samskapende rammeverk som fasiliterer til tverrfaglig samarbeid, 2) et rammeverk for arbeidsplassopplæring som fremmer kunnskap, ferdigheter og kompetanser, og 3) en modell for evaluering av digitale kompetanser.

Datainnsamlingen består av 12 intervjuer med 29 respondenter (helsepersonell, ledere og beslutningstakere). Data er analysert tematisk og teoretisert ved hjelp realistisk evaluering.

Det var stor variasjon blant respondentene hvorvidt e-helse løsningene var tatt i bruk eller ei. Den nye fremgangsmåten ble brukt ulikt i den norske og danske konteksten, hvilket resulterte i ulike utfall. En fremmende mekanisme i den ene konteksten kunne være en fremmende mekanisme i den andre konteksten.

Top-down og eksternt ledet implementering og mangel på justering til konteksten var potensielle fallgruver. Det samskapende rammeverket trigget mekanismer som engasjement og meningsskaping. Disse mekanismene fremmet bruken av e-helse løsningene. Dersom disse mekanismene ikke ble trigget førte dette til motstand. Mangel på tid, ressurser og fokus trigget mekanismer som både virket hemmende og fremmende på utfallet av arbeidsplassopplæringen.

Susanne Eriksen, Høgskulen på Vestlandet PhD.-student

Medforfattere: Christine Øye, Høgskulen på Vestlandet, Anne Marie Dahler, UCL Erhvervsakademi og professionshøjskole

Kommunehelsetjenestens kompetansebehov i e-helse

E-helse Vestland er et prosjekt med ulike samarbeidspartnere fra kommuner, brukerorganisasjoner, akademia og spesialisthelsetjenesten. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge de tilsattes mening om eget kompetansebehovet innen e-helse.

Kvantitativ spørreundersøkelse

Nesten 800 responderte på undersøkelsen som ble foretatt blant tilsatte og ledere i helse- og omsorgstjenesten i E-helse Vestland sine kommuner. Kompetansen hos de som arbeider med e-helse og velferdsteknologi er generelt god. Til tross for at tilsatte mener de har god kompetanse er det stor etterspørsel etter ytterligere kompetanse innen et felt i stadig endring. Det er likevel overraskende mange som svarer «vet ikke» på spørsmål om egen kompetanse og behov for mer. Det har kommet tydelig fram at det er mange forskjellige yrkesgrupper involvert i arbeidet med e-helse.

Digitalisering av helsetjenesten krever tilleggskompetanse, og denne vil være relevant for alle som har en rolle innen helsetjenesten. Det forholdsvis store antallet som svarer at de ikke kjenner sitt eget kompetansebehov kan være et uttrykk for at de ikke har oversikt over hva de trenger å kunne, hva som er deres rolle i tjenesten, eller hva som kreves for å arbeide med e-helse og velferdsteknologi. Det etterspørres opplæring innen både teoretisk og praktiske oppgaver.

Anita Sævild, Vaksdal kommune og E-helse Vestland. Mastergrad i organisasjon og ledelse

Medforfattere: Kjell Olav Bondevik, Luster kommune og E-helse Vestland, Mari Synnøve Berge, Høgskulen på Vestlandet

RE-AIMED: Readjusted responses by use of AI in medical calls

Norske legevaktsentraler (116 117) mottar ca. 3 millioner henvendelser i året med spørsmål om behov for akutt helsehjelp. Basert på informasjon fra innringer vurderer operatøren i legevaktsentralen hvor mye det haster og hvilken helsehjelp som er hensiktsmessig. Samtidig som operatørene snakker med innringer, må de dokumentere samtalen og bruke beslutningsstøtteverktøy for å sikre vurderingene sine. I dette forsknings- og innovasjonsprosjektet utvikler vi et digitalt verktøy som skal lette dokumentasjon og nødvendig informasjonsinnhenting.

Vi bygger et interaktivt brukergrensesnitt som gir operatøren forslag til relevante spørsmål. Kunstig intelligens styrer hvilke spørsmål som foreslås og vil varsle operatøren dersom det dokumenteres symptomer som gir mistanke om en akutt, livstruende tilstand. Brukergrensesnittet utvikles i tett samarbeid med brukerne og skal testes vitenskapelig i 2023.

Det trengs vesentlig flere spørsmål for å kunne dokumentere alle typer henvendelser til legevaktsentralen enn for å kunne dokumentere de akutte, livstruende hendelsene. God prediksjon av spørsmålene krever store datamengder. Vi jobber nå med videreutvikling av brukergrensesnittet og forbedring av prediksjonene.

Grensesnittet påvirker samtalen med innringer og operatørens arbeidsflyt. Endelige resultater fra enkeltstudiene og innovasjonsprosjektet forventes i 2023/2024.

Ingrid H. Johansen, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE Helse og samfunn, ph.d.

Medforfattere: Siri-Linn Schmidt Fotland, NORCE Helse og samfunn, Arngeir Berge, NORCE Energi og teknologi, Gro Fonnes, NORCE Energi og teknologi,
You Junyong, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen Frode Guribye, Christoph Trattner, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen

Dyp integrasjon av patologi-, radiologi-, genomikk- og AI-teknologi for bedre helse – et eksempel fra hjernetumor

Kombinasjonen av patologi, radiologi og genetikk gir verdifull informasjon ved en rekke sykdommer og sykdomsprosesser. Digitaliseringen av disse datakilder åpner for mer integrert diagnostikk og bedre pasientbehandling. Metoder basert på AI (dyplæringsteknologi) er særs egnet til å trekke ut og kombinere denne type heterogen informasjon. Vi peker her på muligheter og utfordringer, eksemplifisert ved hjernetumor (glioblastom).

Bildemateriale er samlet fra åpne datakilder og omfatter histologisk snitt fra TCGA-GBM (n=722) og multiparametriske MR-opptak (T1, T1ce, T2, FLAIR) fra BraTS2021 (n=1471). CNN-modell for tumor-gradering fra histologi: ResNet18-arkitektur, trent med utstrakt data-augmentering. CNN-modell for segmentering av tumor fra MRI: U-Net-basert modell trent til å segmentere tumor i tre ulike regioner. Fra disse modeller kan man trekke ut oppgave-spesifikke representasjoner og biomarkører som er relevante for diagnostikk, prognose og behandling.

Klassifikasjon av histologi: ROCAUC (5-fold kryssvalidering): 0.895 +- 0.013. Segmentering av MRI: Dice-koeffisient for valideringsdata (n=219) i tre regioner: 0.794, 0.872, 0.875.

Lokal implementasjon av slike lovende resultater (dyp fenotyping) basert på åpne data krever tilpassing av klinisk- og forsknings-rettet infrastruktur (jf. https://mmiv.no/wiml), endringer i arbeidsflyt og ny kompetanse.

Alexander Selvikvåg Lundervold, Høgskulen på Vestlandet PhD 

Medforfatter: Arvid Lundervold, Universitetet i Bergen

Visualizing eye movements using eye-tracking technology

Vision is one of the most important human senses, and is crucial for everyday life, including reading and learning. One problem which is difficult to diagnose and influences many adults and children is oculomotor deficiencies (OMD), a coordination problem between the left and right eyes. OMD affects people of all ages, both children and adults. C&Look is a software system that uses eye-tracking technology to visualize the behavior and movements of the left and right eyes as they respond to various visual stimuli on a computer screen. It uses an affordable eye tracker from Tobii, and can utilize different types of stimuli, like moving objects or text the patient reads. For example, an object can move horizontally, vertically, diagonally, at various speeds, or with smooth or saccadic jumping (saccadic) movements on a laptop screen. The system has been developed at HVL over the last 6 years in cooperation with vision experts. It can be helpful to understand how a person’s vision system functions concerning eye coordination, which helps to discover OMD problems. Thus objective measurement resulting from C&Look can complement the vision screening activities of vision specialists.

Carsten Helgesen, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet 

Medforfattere: Ilona Heldal, Atle Geitung, Harald Soleim, Gunvor B. Wilhelmsen, Mads Eide,
Ruben Watanabe, Høgskulen på Vestlandet

 

 

Digital helse-dager

Digital helse-dager

Digital helse-dager

Konferanse: «First Nordic Conference on Medical Workplace Learning»

17.-19. september 2023

Stalheim Hotel, Voss

Digital helse-dager 2023

24.-25. mai 2023

Quality Hotel Edvard Grieg