Helseeffekter knyttet til håndhygiene og bruk av verneutstyr i helsetjenesten under covid-19 pandemien (COV-HygPro)

Formålet med studien er å undersøke forekomsten av eksem, hudskader og OCD-symptomer, hva som er de viktigste risikofaktorene for dette, samt å undersøke om forekomsten er høyere blant ansatte i helsetjenesten sammenlignet med en generell befolkning.

Gjennom studien ønsker vi å få svar på følgende spørsmål:

• Påvirker covid-19 pandemien forekomst av eksem, hudskader og OCD-symptomer blant ansatte i helsetjenesten?
• Hva er de viktigste risikofaktorene for eksem og hudskader?
• Hvilke faktorer kan virke forebyggende for eksem og hudskader?

Ansatte og ledere ved legevakter og Covid-19 teststasjoner i Bergen og omegn vil inviteres til å delta. Ledere og ansatte vil få utfyllende informasjon og inviteres til å delta i en digital spørreundersøkelse.

Spørreundersøkelsen er anonym og består av ulike relevante spørsmål hentet fra validerte spørreskjema i hovedsak. Deltagere med særlige plager vil ha mulighet til å kontakte sin bedriftshelsetjeneste og derfra bli henvist til Yrkesmedisinsk avdeling for videre oppfølging.

Vi vil benytte et kontrollmateriale fra en pågående befolkningsundersøkelse med både tilsvarende spørreskjema og kliniske undersøkelser.

I helsetjenesten er håndhygienetiltakene godt etablert, men pandemien krever, og har krevd, en intensivering av tiltakene for å redusere risiko for smitte. Håndhygieneprosedyrer med bruk av såper eller desinfeksjonsmidler vil kunne skade hudbarrieren og føre til utvikling av irritativ (ICD) eller allergisk kontakteksem (ACD). Ansatte i helsevesenet med atopisk eksem som allerede har en defekt hudbarriere vil være utsatt for forverring av sitt atopiske eksem, men også for utvikling av kontakteksem. Vått arbeid er en av de sterkeste kjente prediktorene for utvikling av håndeksem. Definisjonen av vått arbeid er å ha våte hender i ≥ 2 timer, vaske hendene ≥ 20 ganger eller benytte hansker i ≥ 2 timer per arbeidsdag.

Det er vesentlig at helsepersonell som arbeider med covid-19 pasienter benytter verneutstyr som åndedrettsvern, øyebeskyttelse og smittefrakk for å hindre smittespredning. Økt varighet av bruk av personlig verneutstyr gir ikke bare lengre eksponeringstid for allergener, men fører også til økt svette som reduserer hudbarrierens beskyttende egenskaper.

Denne studien vil kunne gi kunnskap omkring disse helseeffektene og om disse er håndtert på en slik måte at det ikke er begrensende for arbeidsutførelse og medfører sykefravær. Dette kan gi kunnskap omkring hvor bærekraftig denne aktiviteten er på sikt og gi kunnskap omkring hvordan denne utfordringen kan følges opp videre i de ulike enhetene.

Samarbeidsmidler fra Alrek helseklynge 2021

Nyhetssak om resultatene kan du lese her:

Mer hudplager under covid-19 pandemien

Beskrivelse av hva som er utført og oppnådd i prosjektet

I prosjektet ble ansatte i Helse Bergen (n = 1059) og legevakter i Bergen og omegn (n= 447) invitert til å delta i en spørreundersøkelse der målsetningen var å vurdere helseeffekter knyttet til håndhygiene og bruk av verneutstyr i helsetjenesten under covid-19 pandemien. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) var teknisk ansvarlig for utvikling av digitalt spørreskjema via spørreskjemaplattformen Qualtrics. Spørreskjemaet var ferdigutviklet i januar 2021 og e-post med invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen ble sendt til deltakerne i februar 2021.
For å sikre deltakelse ble ledere, tillitsvalgte og verneombud på forhånd gitt informasjon om prosjektet per e-post. Ledere ble også oppringt og spurt om de hadde spørsmål knyttet til prosjektet og ble oppfordret til å informere de ansatte om prosjektet på avdelingsmøter o.l. Avdelinger som ønsket det fikk tilsendt postere med informasjon om prosjektet samt Twist-bokser som takk for deltakelse. På Postere og Twist-bokser var det trykket en QR-kode som kunne scannes med mobiltelefon og gi tilgang til å svare på spørreskjemaet. Prosjektleder fikk videre mulighet til å besøke flere avdelinger og gi muntlig informasjon om prosjektet.
602 ansatte besvarte spørreskjemaet, noe som gav en responsrate på 40 %. Prosjektgruppen har fra mars 2021 analysert data fra spørreskjemaet og arbeider med å ferdigstille resultater fra prosjektet. Informasjon om prosjektet/preliminære resultater er gitt internt i forbindelse med fagmøter ved Yrkesmedisinsk avdeling, Forskningsgruppe for arbeids og miljømedisin ved Universitetet i Bergen og ved den årlige Rhinessa-konferansen. Prosjektet ble også presentert på Pandemisenterets webinar i mars -21: Alrek og koronapandemi: muligheter for videre samarbeid. Grunnet smittevern har de fleste møter i prosjektgruppen vært avholdt digitalt. Ett prosjektmøte ble holdt som halvdagsseminar med fysisk oppmøte i november 2021 og det er planlagt et nytt halvdagsseminar vinteren 2022. En tar sikte på å ferdigstille prosjektarbeidet vinteren 2022 og ønsker å få publisert artikkel i vitenskapelig tidsskrift i løpet av våren 2022. I samme periode ønsker en også å oppsummeres resultater for deltakerne internt.

Det viktigste som er oppnådd i prosjektet

Uten samarbeidsmidler fra Alrek helseklynge hadde det ikke vært mulig å realisere prosjektet. Midlene gav mulighet til å utvikle digitale spørreskjema i en egnet spørreskjemaplattform. Fra internasjonale studier vet vi at helsearbeidere rapporterer om høyere forekomst av bl.a. håndeksem enn befolkningen for øvrig, men dette har liten grad vært undersøkt i Norge. Gjennom prosjektet har vi fått økt kunnskap om risikofaktorer og forebyggende faktorer for håndeksem og hudskader knyttet til arbeid i helsetjenesten på Vestlandet i en periode med økt fokus på smittevern i forbindelse med covid-19 pandemien.

Plan for videre arbeid og samarbeid relatert til prosjektet

Forskningsprosjektet har gitt mulighet til å bygge nettverk på tvers av institusjoner innen primær- og sekundærhelsetjenesten. Det har vært få muligheter for fysiske prosjektmøter, men digitale møter har fungert svært bra til tross for at flere i prosjektgruppen ikke kjente hverandre fra før. Arbeidet har virkelig inspirert til videre samarbeid i fremtidige forskningsprosjekter. Prosjektgruppen arbeider bl.a. med å se på data fra en spørreskjemaundersøkelse med tilsvarende spørsmål som er blitt brukt i COV-HygPro-prosjektet der målsetningen er å se på helseeffekter av håndhygiene og bruk av åndedrettsvern i en generell populasjon (Rhinessa-studien).