Henriette bruker teater for å formidle forskning
Henriette Christie Ertsås har snart holdt 100 foredrag og forestillinger om virus og vaksine i Bergen gjennom prosjektet «Forskning til folket». Nå lager skuespilleren og molekylærbiologen bok og podcast basert på publikums spørsmål.
«Formidling om Covid-19 gjennom scenekunst» var ett av fire prosjekter som i 2021 ble tildelt samarbeidsmidler fra Alrek helseklynge. Gjennom teater bidrar Ertsås med folkeopplysning om vaksine og virus til skoler og foreninger i Bergen og omegn. Med hjelp fra Alrek-midlene og Forskningsrådet nærmer hun seg nå 100 gjennomførte møter med befolkningen.
Ertsås anvender interaktivt teater, der publikum deltar og selv får spille rollene som immunceller, virus og vaksineforskere. Prosjektet består av tre ulike opplegg rettet mot forskjellige aldersgrupper.
Formidler immunologi
I foredraget rettet mot ungdom og voksne bruker hun en flanellograf for å presentere de ulike aktørene i immunforsvaret og forklare deres bidrag til immunresponsen. Ertsås har doktorgrad i kreft og hovedfag i virologi, i tillegg til å være utdannet skuespiller.
– Enhver kan forstå vanskelig naturvitenskap ved å bruke sin erfaring fra relasjoner med mennesker. I forestillingen får publikum se og forstå hvordan og hvorfor aktørene i immunforsvaret – immunceller, antigener og antistoff – oppfører seg som de gjør. Jeg benytter metaforer publikum er fortrolig med for å beskrive biologiske mekanismer som ellers kan virke rimelig kompliserte», forklarer Ertsås.
Vaksinemyter fra andre verdensdeler
Hun har også holdt foredrag for nyankomne innvandrere på Nygård skole. De fikk høre om T-celler, B-celler, virusmutanter og prinsippet bak en vaksine.
– Jeg setter ekstra pris på å personlig bli konfrontert med de mange mytene om vaksine som eksisterer i andre deler av verden. Festlige, men ikke desto mindre farlige teorier om hensikten med og innholdet i vaksiner. De lurer på om den inneholder en microchip, eller om det er sant at man dør nøyaktig to år etter vaksinering, forteller hun.
Slike myter får fort grobunn i et samfunn der myndighetene har lav tillit, noe som er ganske forståelig, mener Ertås.
– Jeg satser på å gi et mer tillitsvekkende inntrykk av vitenskapen, så får andre ta seg av tilliten til myndighetene, supplerer hun.
Ertsås mener det er viktig å få forskningsresultatene ut av laboratoriene og seminarrommene for å unngå at befolkningen heller velger «fake news».
– Hvis ikke kan folk bli offer for konspirasjonsteorier, gjennom YouTube og sosiale medier. Jeg er ikke interessert i å pushe fakta med hoverende overbærenhet, men heller fortelle historier fra biologien som mobiliserer medfølelse for karakterene, enten det er cellen eller selveste viruset. Jeg vil at publikum skal se hvilket episk drama som utfolder seg inni kroppen – mellom viruset og immuncellene», sier hun engasjert.
Når de har skjønt mekanismene kan de så vurdere om de velger å tro på biologien eller historiene på YouTube.
Videreføringen av prosjektet vil komme i form av en bok og en podkast, der Ertsås tar utgangspunkt i alle spørsmålene hun har fått om vaksine og virus i spørsmålsrunden etter forestillingene. Hun samarbeider også med andre grupper på UiB om forestillinger som omhandler kreft, autoimmunitet og allergi.
Etter at Ertsås fikk tildelt samarbeidsmidler, har Alrek helseklynge bidratt i promoteringen og har inkludert opplegget hennes i Alrekdagene 22. – 24. september.
Klikk på lenken under for å se hvordan du kan søke samarbeidsmidler fra Alrek helseklynge. Søknadsfristen er 12. november 2021.
Oppdatert: 20.09.2021 (Først publisert: 20.09.2021)