Eldre og pårørende med innvandrerbakgrunn i Norge: Hva kan samfunnet lære av muligheter og behov?

Innvandrerprofilen i Norge forandrer seg. Innvandrere som har bodd her lenge blir eldre, og særlig med krigen i Ukraina kommer nå også flere eldre flyktninger til landet. 

Gruppen av eldre  i Norge er stor og heterogen og det er viktig at vi forstår hvordan vi kan sikre en best mulig alderdom for alle. De demografiske endringene i samfunnet gjør at vi må tenke nytt rundt hvordan vi organiserer tjenestene for eldre og kanskje må vi justere forventninger til hva tjenestene kan tilby. Vi vet lite om eldre innvandrere i Norge, mye fordi det har vært en relativt liten gruppe mennesker.

I dette prosjektet ønsker vi å bidra inn i kunnskapsgrunnlaget om sunn aldring i Norge ved å se nærmere på behov, forventninger og muligheter blant eldre innvandrere i Norge. Dette vil kunne bidra til en bedre forståelse av gruppen av eldre, fremme gode tjenester til gruppen av eldre innvandrere, samt bidra til å se nye muligheter for hvordan vi kan løse utfordringene i helse-og sosialtjenestene fremover.

Prosjektets mål

  •  Hva ønsker eldre mennesker med innvandrerbakgrunn og deres pårørende av hjelp fra systemet for å sikre sunn aldring i Norge?
  • Hva kan systemet lære av rollen pårørende med innvandrerbakgrunn spiller for sine eldre som kan være nyttig for majoritetsbefolkningen i en tid hvor pårørende kanskje må ta en større rolle?

Metode

4 – 6 familier vil bli rekruttert gjennom Norsk innvandrerråd, NAHII og Senter for migrasjonshelse. Familiene må representere brukergruppen (eldre over 65 år) som bor sammen med, eller har tett kontakt med (i samme lokalmiljø) yngre familiemedlemmer. Vi ønsker helst å komme i kontakt med familier som består av tre generasjoner. Familiene skal ha ulike nasjonaliteter og ulik botid i Norge. Vi vil basere deltakelse på informert samtykke og registrere prosjektet i SIKT og REK. Data vil bli innhentet gjennom gjentatte møter med familien i forskjellige settinger (hjemme, tur, osv).

Det vil bli gjennomført  3- 4 møter med hver familie der hensikten er å bygge relasjon og oppleve familiene i ulike kontekster og situasjoner. Møtene vil bli holdt på norsk, engelsk eller på annet språk med tolker til stede ved behov. Fokus i samtalene og møtene er hva sunn aldring betyr for disse familiene, hvordan de bruker offentlige eller private helsetjenester, hvilke typer tjenester de har behov for og bruker, hvilken rolle familien, venner og personlige nettverk spiller og hvordan de ser på relasjon mellom generasjonene.

Betydning av prosjektet

Prosjektet vil informere forskning og innovasjon for gruppen av eldre, og spesifikt gruppen av eldre migranter. Prosjektet fokuserer på eldre innvandrere og deres familier, fordi dette er en gruppe det tradisjonelt er vanskelig å nå. Gjennom dialog og forståelse mellom alle partnere, som hver for seg er eksperter på forskjellige måter, vil vi gjennom dette prosjektet kunne fasilitere bedre anvendelse av medisinsk forskning i helsevesenet på to måter: Relevans for fremtidige helseutfordringer: Prosjektet vil bidra til nyttig kunnskap om behov og mulighetsrom som vil hjelpe forskere til å gjøre forskningen mer relevant, både for gruppen av eldre migranter og deres familier, men også for den store gruppen av eldre i samfunnet.

Kultur for samskaping: Brukermedvirkning og reell samskaping i forsking er nødvendig for å klare å svare på de mest relevante spørsmålene og for å sikre relevant innovasjon i helsetjenestene. Et viktig mål for dette prosjektet er å bygge et solid konsortium mellom HVL, UiB, Bergen kommune og brukere (Alrek og NAHII). Prosjektet vil være med på å danne en brukerkultur som kan hjelpe den enkelte å ivareta egen helse og forståelse for hvor viktig det er å engasjere seg i forskningen og i samfunnet. Dette vil bidra til å fremme sunn aldring og økt livskvalitet blant eldre.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en nøkkelkomponent i dette prosjektet, og vi legger stor vekt på å inkludere brukernes perspektiver og erfaringer for å sikre at forskningen og tiltakene som utvikles, er relevante og effektive for målgruppen.
Illustrasjon: Shutterstock

PROSJEKTMEDLEMMER

LEDER

Maria Nordheim Alme

Førsteamanuensis, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet

+47 55 58 59 84

MEDLEM

Foto: Jørgen Barth

Esperanza Diaz

Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

+47 55 58 61 44

MEDLEM

Manal Mustafa

Vestland fylkeskommune

MEDLEM

Wegdan Hasha

Stipendiat, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB

Everline Konyo Mjømen

MEDLEM

Everline Konyo Mjømen. Foto: Ingrid Hagerup, UiB

Everline Konyo Mjømen

Brukerpanelet, representerer Vestland innvandrerråd

MEDLEM

Foto: Eivind Senneset, UiB

Fungisai Gwanzura Ottemöller

Instituttleder, Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL), Univeristetet i Bergen

+47 55 58 31 34

MEDLEM

Egil Kaberuka-Nielsen

Leder, Senter for migrasjonshelse (SEMI), Bergen kommune

MEDLEM

Huseyin Emlik

Rådgiver, Senter for migrasjonshelse (SEMI), Bergen kommune

MEDLEM

Prabhjot Kour

Postdoc, IGS ved UiB

Oppdatert: 24.03.2025 (Først publisert: 26.02.2025)