Psykisk helsehjelp – ny praksis, ny kunnskap – her belyser ulike forskere fra Alrek temaer knyttet til psykisk helsehjelp. I sesjonen kan du lære om behandlingsdekning for psykiske lidelser og hvordan det jobbes med rask psykisk helsehjelp og depresjonsomsorg i kommunen. Vi fÃ¥r ogsÃ¥ innsikt i bruk av musikkterapi ved depresjon, samt flyktningers perspektiv pÃ¥ Ã¥rsaksforhold og mestring av psykiske helseplager.
Sted
Midgard (aulaen), 0. etasje, Ã…rstadveien 17
Innlegg
Behandlingsdekning for psykiske lidelser, et prosjekt underveis
Ann Kristin Skrindo Knudsen, seniorforkser, FHI
Sammendrag: Vi vet at rundt halvparten av befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet. På tross av en opptrapping av psykisk helsevern de senere årene, er det fortsatt mange med psykiske lidelser som ikke mottar behandling. Hvor mange er dette og hvilke barrierer for god nok behandling som er til stede, det vet vi lite om. På Alrekdagene vil dere få presentert smakebiter fra et prosjekt som vil gi ny og kritisk innsikt i disse spørsmålene.
Rask psykisk helsehjelp: eit evidensbasert, kommunalt lågterskeltilbod
Marit Knapstad, FHI
Sammendrag: Vi spør: Kan det kommunale lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp effektivt redusere behandlingsgapet for angst og depresjon? Hjelpen er basert på kognitiv terapi og tilbys som veiledet selvhjelp, gruppekurs og korttids samtaleterapi. Folkehelseinstituttet har gjennomført flere studier for å finne ut om hjelpen virker, og hvem den virker for. I denne presentasjonen vil dere få høre mer om Rask psykisk helsehjelp.
Depresjonsomsorg i allmennpraksis
Sabine Ruths, forsker I, Allmennmedisinsk forskningsenhet NORCE, og professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB
Inger Haukenes, forsker II, Allmennmedisinsk forskningsenhet NORCE, og førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB
og stipendiater.
Sammendrag: Har fastlegenes depresjonsomsorg endret seg over tid? Er det slik at alle grupper av deprimerte stort sett får den samme type behandling? Hvordan er samarbeidet mellom aktørene i depresjonsomsorg og hva har samarbeid å si for arbeidsdeltakelsen til personer med depresjon? Dette er spørsmål vi har undersøkt og resultatene i kortformat får dere presentert i denne sesjonen.
Musikkterapi ved depresjon
Brynjulf Stige, professor, Griegakademiet – Institutt for musikk og GAMUT-senteret, og leder for Polyfon kunnskapsklynge for musikkterapi
Vigdis Sveinsdottir, forsker II, Norce
Christian Gold, professor, Griegakademiet – Instiutt for musikk
Sammendrag: Å være deprimert innebærer en opplevelse, også kroppslig, av at livet er tungt å bære og verden tung å være i. Hva kan musikalsk samhandling, gjennom lytting og andre aktiviteter tilpassa den enkeltes bakgrunn og behov, gjøre med vår opplevelse og mestring av depresjon? Presentasjonen om musikkterapi vil gi en kort beskrivelse av hvordan praksis kan se ut, av hva vi vet om musikkterapi og depresjon, og av aktuell forsking på området i Bergen i dag.
Flyktningers perspektiv på årsaksforhold og mestring av psykiske helseplager
Gro Mjeldheim Sandal, professor, Institutt for samfunnspsykologi, Psykologisk fakultet, UiB
Sammendrag: Hvordan oppstår psykiske helseplager og hvordan kan man best mestre dem? Tenker flyktninger som kommer til Norge annerledes om dette enn behandlere som de møter i helsevesenet? Mange flyktninger har psykiske helseplager som følge av belastninger før, under og etter flukten, og norsk helsevesen må være i stand til å møte deres behov. Derfor trenger vi kunnskap om hvordan flyktninger selv tenker om årsaksforhold og god behandling. Presentasjonen vil vise noen av resultatene fra prosjektet