Ny lansering av kunnskapsoppsummeringer og metodevurderinger

Kunnskapskommunen har den siste tiden utviklet et system for kunnskapsoppsummeringer for at kommuner i større grad skal bli aktive brukere av forskning. Nå utvides satsningen til hele Vestlandet.

Kunnskapskommunen har satt i gang ulike tiltak for at kommunenes innbyggere skal få best mulig kunnskapsbaserte tjenester. For å nå dette målet jobber Kunnskapskommunen strategisk med å øke forskningsaktiviteter og kapasiteten til slike aktiviteter i kommunene, rette forskning inn mot kunnskapsbehov i tjenestene, sette agenda for forskningen og bli bedre brukere av forskning.

Kunnskapsoppsummeringer møter kommunenes behov

Ett av tiltakene som bidrar til mer bruk av forskning, og eierskap til dette i tjenestene, er kunnskapsoppsummeringer – som blir levert av ulike forskningsinstitusjoner. Oppsummeringene løfter fram forskningsresultater som svarer på kommunenes løpende kunnskapsbehov innenfor helse- og omsorgstjenestene. Gjennom et samarbeid med Alrek-partnerne Folkehelseinstituttet og Høgskulen på Vestlandet, samt KS kan kommunene nå selv løfte frem sine kunnskapsbehov og stille forslag til kunnskapsoppsummeringer på prioriterte områder.

Har du behov for forskning som beslutningsstøtte i aktuelle saker i din kommune? På prosjektets nettside kan du som jobber i helse- og omsorgstjenestene på Vestlandet stille forslag til aktuelle kunnskapsoppsummeringer.

– Slike oppsummeringer gir kommunene beslutningsstøtte og et nyttig kunnskapsgrunnlag – og bidrar til at ansatte i kommunene får trening i å identifisere og uttrykke kunnskapsbehov, og adressere de som forskningsspørsmål, sier kommunaldirektør for eldre, helse og frivillighet, Kjell Wolff.

Forslag kan stilles innen hele spekteret av helse- og omsorgstjenester, og omslutter folkehelse og helsefremming, barn og unge, eldre, og alle med behov for tjenester for å sikre og fremme god helse til alle – slik FNs bærekraftsmål lyder.

Et kunnskapsløft

Prosjektet er et viktig ledd i et større arbeid for et kunnskapssystem, eller et kunnskapsløft, for kommunene på Vestlandet. Kunnskapskommunen leder arbeidet med å etablere et Regionalt samarbeidsorgan for forskning i kommunene.

Både slike regionale samarbeidsorgan og systematisk bruk av kunnskapsoppsummeringer, var anbefalt i Kommunenes Strategiske Forskningsorgan (KSF) sin sluttrapport. Mens Kunnskapskommunen jobber regionalt med KSF sine anbefalinger, vil KS jobbe mot å reetablere et nytt permanent nasjonalt organ – et nytt KSF. Les mer om dette arbeidet her.

Et kunnskapsløft for kommunene har lenge vært en ønsket utvikling, og det et behov som er godt dokumentert og prioritert i styrende dokumenter, som HelseOmsorg21-strategien, regjeringens påfølgende handlingsplan og KSF-rapporten. Finansieringen av kunnskapsløftet lar seg likevel vente på fra de aktuelle departementene. Dette til tross for at  næringslivet henter omlag ti ganger så mye som kommunene i forsknings- og innovasjonsmidler, og at omtrent det samme gjelder for hvor mye spesialisthelsetjenesten henter av helseforskningsmidlene, sammenlignet med kommunene.

Fra kunnskap til beslutning

Det er ofte effekter av ulike tiltak, tjenestemodeller, behandlinger, etc. som er aktuelt å vurdere i slike kunnskapsoppsummeringer, og i det nye prosjektet legges det vekt på at forslag bør kunne knyttes til aktuelle beslutninger i kommunene. Slik kan kommunene bedre vurdere implementering av nye tiltak og arbeidsformer. Men ikke helt uten videre.

– Det er helt essensielt at leveransene fra prosjektet diskuteres, vurderes og tolkes opp mot hvor sikre resultatene er, ut fra mengde og kvalitet på studiene som oppsummeres, sier prosjektleder Lars Bergesen. – Og det er naturligvis andre faktorer som slik forskningsbasert kunnskap må vurderes opp mot, legger han til – eksempelvis erfaringskunnskap og brukernes kunnskap.

Det vil også kunne bli aktuelt i prosjektet å teste ut konkrete etablerte metoder for å gå fra forskningsbasert kunnskap til beslutning.

Bygger på erfaring

Kunnskapskommunen gjennomførte et pilotprosjekt i 2019 i samarbeid med Folkehelseinstituttet, hvor kommunene som deltok selv kunne stille forslag til, og prioritere, kunnskapsoppsummeringer. Forslagene som ble meldt inn representerte et bredt spekter av kunnskapsbehov knyttet til helse og omsorg, og leveransene omfatter blant annet velferdsteknologi, ulike miljøterapeutiske behandlinger knyttet til demens, kognitiv rehabilitering og sårbehandling. Prosjektet har nå fått midler av Forskningsrådet for å drives i tre nye år, og utvides nå altså slik at alle kommunene på Vestlandet kan stille forslag.

Modellen for å stille forslag er via et nettskjema, og en sentral prosjektgruppe vil vurdere forslagene i samråd med Regionalt samarbeidsorgan. Avhengig av bestillingen vil leveranser kunne komme i form av:

  • Enkle litteratursøk
  • Kortere rapporter med presentasjoner av eksisterende kunnskapsoppsummeringer
  • Egne kunnskapsoppsummeringer med enkeltartikler.

Antallet leveranser vil vurderes opp mot kapasitet i prosjektet og også opp mot prioriteringskriteriene for kommunale helse- og omsorgstjenester – nytte, alvorlighet og ressurser.

Oppdatert: 28.12.2020 (Først publisert: 28.12.2020)