Må tenke nytt for å håndtere eldre med akutt sykdom bedre

Eldre mennesker kan ha hjerteinfarkt uten brystsmerte og alvorlig infeksjon uten feber. 1 av 3 eldre mangler typiske symptomer når de blir syke. Samtidig mangler helsepersonell kunnskap om dette. Konsekvensen kan bli at eldre ikke får rett prioritering og behandling i den akuttmedisinske kjeden.

Det fremkommer i rapporten «Eldre i den akuttmedisinske kjeden», som Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) i NORCE har skrevet på oppdrag for Helsedirektoratet. Målet er å øke kunnskapen om akuttmedisinske tjenester til eldre pasienter, og peke på områder der disse kan forbedres.

Den akuttmedisinske kjeden består av fastlege, legevakt, legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), bil-, båt- og luftambulanse, samt akuttmottak i sykehus.

Eldre har gjerne uspesifikke symptomer og plager, og symptomene stammer ofte fra det organet som er mest svekket fra før i stedet for det organet som er sykt.

– Eksempler kan være at en som er litt glemsk blir mer glemsk, og en som til vanlig har en ustødig gange plutselig begynner å falle, selv om det som faktisk ligger bak er en urinveisinfeksjon, sier Isabel Sebjørnsen, forsker i NKLM, NORCE.

Trenger mer kunnskap

Akutt sykdom hos eldre kan være vanskelig å vurdere i den akuttmedisinske kjeden når typiske symptom kan være mindre fremtredende eller rett og slett manglende. Hjerteinfarkt, hjerneslag og alvorlig infeksjon kan gå under radaren.

– For at denne gruppen skal få bedre tjenester må helsepersonell få bedre kunnskap om dette. I tillegg er det også viktig at pasienter og pårørende har kjennskap til at eldre kan ha andre symptomer enn forventet. På denne måten kan de ta kontakt med helsetjenesten i tide, slik at vi unngår forsinkelser, sier Sebjørnsen.

At eldre har andre symptomer på akutt sykdom enn andre voksne er velkjent innenfor geriatrifaget. Likevel viser forskning at dette ikke er godt nok kjent blant helsepersonell.

Verktøy må tilpasses de eldre

Ifølge forskerne bak rapporten må diagnostiske verktøy som brukes i den akuttmedisinske kjeden tilpasses de eldre bedre.

– Per i dag har vi ikke gode nok verktøy i den akuttmedisinske kjeden for å sikre at denne pasientgruppen får rett prioritering og behandling, sier Sebjørnsen.

Dette kan føre til forsinket eller manglende diagnostikk og behandling, lengre sykehusopphold, varig nedsatt funksjon og risiko for tidlig død. Forskerne tar derfor til orde for å omarbeide retningslinjene, slik at de også inneholder karakteristika for eldre.

– Vi må kanskje tenke nytt om hvordan vi håndterer eldre i den akuttmedisinske kjeden. Gjeldende retningslinjer for håndtering av akutt sykdom passer ikke for eldre pasienter. Den naturlige konsekvensen er at retningslinjene må omarbeides.

Eldre er blant dem som bruker den akuttmedisinske kjeden mest. Dette vil ha betydning for hvordan tjenestene må organiseres når vi i årene framover får en kraftig økning i antall eldre.

Tar kontakt på telefon

Rapporten viser at dagens eldre sjelden møter direkte opp på legevakt. De tar kontakt med den akuttmedisinske kjeden per telefon og kontaktene avsluttes ofte med medisinske råd på telefon.

Kontaktene fra eldre til legevakt blir ofte klassifisert som allmenne og uspesifikke eller som symptomer fra muskel-skjelettsystemet og luftveier. Diagnoser som slapphet/tretthet, redusert funksjonsevne og generelle symptomer/plager blir mer vanlig med økende alder.

Av Veronica Helle, Seniorrådgiver kommunikasjon, NORCE

Oppdatert: 25.02.2021 (Først publisert: 25.02.2021)