Langtidsbruk av smertestillende hos pasienter med demens bekymrer forskere

Sterke smertestillende er sjelden den beste medisinen for sykehjemspasienter med sammensatte sykdommer og demens. Likevel får mange slike medisiner over lang tid. Dette viser forskning gjennomført av forskere fra både NORCE, Bergen kommune og UiB.

Ny forskning fra Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS) ved UiB, i samarbeid med Bergen kommune og NORCE viser at vi fremdeles har en lang vei å gå når det gjelder smertelindring og riktig bruk av smertestillende medisiner på sykehjemmene våre.

Forskere fra blant annet Norge, Japan, Australia, Nederland og USA har sett på bruken av smertestillende medisiner blant eldre personer med demens og sammensatte sykdommer som bor på sykehjem.

Funnene er blant annet blitt publisert i tidsskriftene BMC Medicine, Brain Sciences, Journal of Pain Research og Pain Management Nursing.

Opplever bivirkninger

Målet til forskerne har vært å finne ut mer om effektene og mulige konsekvenser av det å gi jevnlig smertestillende medisin til sykehjemspasienter med demens.

Foreløpige resultater viser en rekke utfordringer som man enda ikke har klart å løse. Ett av hovedfunnene er at mange pasienter får smertestillende medisiner uten at det har noen effekt. Tvert imot opplever mange i hovedsak bivirkninger, spesielt på grunn av virkestoffet morfin som har mange negative effekter.

Om lag 40 prosent av sykehjemspasienter opplever smerte. Samtidig bruker rundt 60 prosent smertemedisin regelmessig.

– Morfin og opioider (stoffer som virker på sentralnervesystemet, red.anm) har betydelige bivirkninger. Spesielt hos pasienter med demens som ikke har kreftrelatert smerte. Et hovedfunn er at livskvaliteten er betydelig redusert i smertegruppen som får smertestillende midler, sammenlignet med smertegrupper uten smertebehandling, sier professor og eldreforsker Bettina Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB.

Langtidsbruk bekymrer

Forskeren er bekymret over at mange sykehjemspasienter får smertestillende medikamenter som for eksempel Paracetamol over flere år og flere ganger om dagen, selv om effekten av disse sannsynligvis er begrenset til ca. 6 uker.

Ifølge studien KOSMOS opplever 34 prosent av sykehjemspasientene med alvorlig demens smerter tross i smertebehandling. Postdoc Renira C. Angeles ved Norce og SEFAS fant at 27 prosent av pasientene uten smerter mottar jevnlig smertebehandling. Rundt 12 prosent er opioider.

– Tallene vi har fått fra KOSMOS-studien forteller at smertevurderingene muligens ikke foregår så veldig systematisk. Gode smertevurderingsrutiner er helt avgjørende for å vurdere smertestillende hos demenspasientene. I tillegg til kontinuerlige smertevurderinger, må effekten av behandlingen også kontrolleres regelmessig for å unngå at pasienter har smerte til tross for aktiv behandling, sier Angeles.

– I mange tilfeller setter man i gang med medikamenter uten å ha vurdert andre alternativer, supplerer Bettina Husebø.

Slike alternative behandlingsformer kan innebære fysioterapi, ergoterapi, bruk av musikk, sykling på stasjonære sykler, gruppeaktivitet eller andre sosiale og fysiske tiltak som stimulerer mental kapasitet. Dette må testes ut systematisk i et trinnvis forskningsløp.

Etterlyser mer forskning

I dag blir ca. 90 prosent av alle som blir syke eller hjelpetrengende i Norge behandlet i den kommunale helsetjenesten. Dermed er det også her mye av medisineringen skjer, ikke minst på sykehjem og i hjemmetjenesten.

Dersom man framover skal lykkes bedre med medisineringen av personer med demens, trengs det mer forskning og innovasjon i primærhelsetjenesten. Dette blir også anbefalt av Norges Forskningsråd.

Forskningsrådet tar utgangspunkt i en ny rapport fra NIFU og Agenda Kaupang, som har kartlagt helseforskning og innovasjonssamarbeid i kommunal sektor.

«Selv om stadig flere kommuner deltar i forskningsprosjekt, tyder rapporten på at for mye av forskningen foregår på en armlengdes avstand. Dette kan resultere i mindre relevant forskning for kommuner og pasienter, og vi får dermed ikke de forbedringene vi trenger», skriver avdelingsdirektør Ole Johan Borge og rådgiver Frode Hovland Søreide i en kronikk i Dagens Medisin.

Demenspasienter er spesielt utsatt

Forskningen viser også at pasienter med demenssykdom kan være spesielt utsatt for uønskede bivirkninger av smertestillende stoffer.

–  Smertestillende medisiner har ikke alltid samme effekt på pasienter med demens som på friske personer. Bivirkninger av medisinene kan lett forveksles med demenssymptomer, og tolkes feilaktig som en utvikling av selve demenssykdommen, sier Rune Samdal.

Han er brukerrepresentant ved SEFAS, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, og var i mange år pårørende til sin kone som hadde demens.

Samdal har selv opplevd hvordan mange sykehjemspasienter med demens blir negative påvirket av medisinene.

– Pasienten blir sløv, trøtt, ustødig, apatisk og mister matlyst. Det blir vanskeligere å nå inn og få til aktivitet hos pasienten, sier Samdal.

Ved SEFAS pågår det for tiden flere studier som undersøker ulike problemstillinger knyttet til medisinering av sykehjemspasienter og hjemmeboende eldre med demens. Det forskes også på hvilke konsekvenser tiltakene under koronapandemien har hatt på denne pasientgruppen.

Oppdatert: 18.05.2021 (Først publisert: 18.05.2021)