Langeland slutter som leder av Arbeidsgruppen

Er det en kvinne man kan kalle «mor Alrek» er det professor Nina Langeland ved UiB. Da hun var dekan ved Det medisinske fakultet i 2015 la hun sammen med den gang kommunaldirektør Nina Mevold spiren til det som ble Alrek helseklynge.

– Vi ønsket å skape en arena for utdanning og forskning med og for kommunene, forteller Langeland.

Både som medisiner, forsker og dekan observerte Langeland det hun vil kalle en skjevfordeling i fordeling av forskningsmidler mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette samtidig med en utvikling hvor presset på primærhelsetjenesten bare blir større, for eksempel som følge av den demografiske utviklingen, hvor flere av oss blir eldre.

Det var for å møte fremtidens behov for helsetjenester der man bor, og å styrke arbeidet med folkehelsen, at det som nå er kjent som Alrek helseklynge, ble etablert i 2016. 

I tillegg til Universitetet i Bergen og Bergen kommune, var Høgskulen på Vestlandet, Folkehelseinstituttet, NORCE helse, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haukeland universitetssykehus med fra starten.

– Det ble også tidlig opprettet et samarbeid med Norwegian Smart Care Cluster, som har hovedsete i Stavanger, forteller Langeland.

Viktig at alle partnerne bidrar like mye

– Studentene har gjerne en «dragning» mot sykehusene og spesialisthelsetjenesten, men mest sannsynlig er det at de ender opp med å jobbe andre steder, forklarer professoren.

Langeland er opptatt av å få frem at visjonen og ideen for helseklyngen er noe annet og mer enn de fysiske byggene. Alrek er innrettet mot å jobbe for å møte fremtidens helsebehov, og sørge for at både penger, innsats og utdanning er innrettet mot de kommunale helsetjenestene og bedre folkehelse.

Langeland ønsker å trekke fram kollega og instituttleder Guri Rørtveit som en viktig samarbeidspartner for disse sakene, og ønsker også å takke tidligere viserektor Robert Bjerknes ved UiB for sin innsats.

– Den som kanskje har vært aller viktigst for Alreksamarbeidet er likevel seniorrågiver Kristin Walter som har fungert som koordinator og sekretær for samarbeidet, berømmer Nina Langeland.

Det UiB-tunge engasjementet er samtidig noe som Langeland mener er en utfordring for helseklyngesamarbeidet.

– En av de største utfordringene disse fem årene har vært å få partnerne til å se seg selv som likeverdige partnere der ingen har mer makt og myndighet enn de andre. Dette er helt essensielt og er fortsatt en utfordring. Derfor har det for eksempel vært viktig for meg å insistere på at alle partnerne skal bidra med like mye penger til drift og midler, sier professoren.

Brukerpanelet, samarbeidsmidler, studentengasjement og faggrupper

I løpet av Alrek sine fem første år har det også skjedd mye. Langeland vil særlig trekke fram prosjektsøknadene til samarbeidsmidler for å «lime» partnerne sammen:

– Her har vi sett at det har blitt høyere kvalitet, sier hun.

Hun er også fornøyd med å ha fått på plass en klyngefasilitator, Berit Angelskår, og gledes over å se engasjementet for klyngesamarbeidet blant studentene. Hun nevner også faggruppene, studentpanelet, og ikke minst Brukerpanelet i Alrek helseklynge.

– For UiB er dette med å inkludere «sluttbruker» i prosjekt, ennå et ukjent begrep, sier Langeland.

Hun håper at Brukerpanelet sin engasjerte tilstedeværelse kan være en aktiv påminner til forskere og helsepersonell tilknyttet klyngen, om hvem det er man jobber for.

– En selvfølgelig arena for forskning og utdanning på folkehelse

Langeland slutter for å følge opp andre engasjement som har dukket opp som følge av pandemien. Blant annet inngår hun i en ekspertgruppe for EU-kommisjonen som kontinuerlig følger nye korona-varianter og gir råd til kommisjonen om konsekvenser for tiltak, vaksiner og medikamenter. I tillegg er hun leder av en etisk komite og i Koronakommisjonen. 

– Det har vært en helt vill travel høst, innrømmer hun.

Den 4. januar ble det klart at Karsten Specht ved Det psykologiske fakultet UiB tar over lederrollen i Arbeidsgruppen frem til ny sammensetning og mandat er behandlet av Styringsgruppen 18. mars.

–  Min arvtagers viktigste oppgave blir å «se» primærhelsetjenesten og kommunene, mener Langeland.

Hvor tror du Alrek er om fem til ti år?

–  Da er Alrek en helt selvfølgelig arena for både utdanning og forskning innrettet mot folkehelse og primærhelsetjenesten, konkluderer «mor Alrek».

Tre om Nina Langelands innsats i Alrek helseklynge

Trond Egil Hansen, kommuneoverlege og medisinsk fagsjef, Bergen kommune:

– Nina Langeland har som leder av arbeidsgruppen hatt avgjørende betydning for at Alrek helseklynge er kommet godt i gang. Fra Bergen kommune vil vi spesielt fremheve at hun har vært en tydelig talsperson for å få kommunen godt med i klyngesamarbeidet. Både kommunens helse- og omsorgstjenester og kommunens folkehelsearbeid har behov for et mer vitenskapsbasert kunnskapsgrunnlag, noe klyngesamarbeidet legger godt til rette for å kunne oppnå. Ninas bevissthet rundt dette har vært viktig for kommunens rolle i klyngen og for klyngesamarbeidet for øvrig.

Randi-Luise Møgster, viseadministrerende direktør, Helse Bergen:

Nina sitt gode arbeid og hennes store innsats i Alrek Helseklynge har vært svært viktig i den fasen vi har vært i. Med høy faglig integritet og et godt blikk for prosesser som fremmer samhandlingen mellom alle oss aktører – så har hun fått oss alle til å dra i riktig retning i felleskap. Det blir vårt ansvar å ta dette videre på en god måte!»

Berit Angelskår, klyngefasilotator, Alrek helseklynge:

Nina Langeland sin innsats for å starte og utvikle helseklyngen, har vært helt avgjørende. Hun har ledet Arbeidsgruppen, der de fleste beslutningene om Alrek helseklynge tas. Nina har standhaftig holdt fast på at kommunens helse- og omsorgsoppgaver er sentrale for klyngen, samt vært en viktig stemme for viktigheten av studentene og involvering av brukere og innbyggere. En inkluderende, visjonær og stødig leder. En Wirkola for klyngen som etterlater store sko. Vi må nok gå sammen flere, for å kunne fylle dem videre! Stor takk til Nina!