Bruk av smittevernutstyr påvirket ikke helsearbeideres koronarisiko

I pandemiens første år var det til tider stor forskjell i hvor mye smittevernutstyr som var tilgjengelig i de kommunale helsetjenestene sammenlignet med spesialisthelsetjenesten. Forskere ved UiB og Helse Bergen ønsket å undersøke dette nærmere, og i hvor stor grad det påvirket helsearbeidernes risiko for å bli smittet med koronavirus.

De samlet data fra om lag 750 helsearbeidere fra sykehjem, sykehus og legevakt i Bergen. Deltagerne opplyste blant annet om i hvor stor grad de var utsatt for koronasmitte på jobb, om de selv hadde hatt COVID-19 bekreftet med PCR og om de hadde tilgang til fullt smittevernutstyr i arbeidet. Forskerne tok i tillegg blodprøver av dem, for å sjekke om de hadde antistoffer mot korona.

– Blant de som jobbet på sykehjem var det 56 % som opplyste at de ikke hadde hatt tilgang på fullt smittevernutstyr på jobb, mot 19 % i sykehus og legevakt, sier Bård Reiakvam Kittang, professor ved Klinisk institutt 2 og førsteforfatter av artikkelen.

Liten forskjell i smitterisiko

Forskerne delte også helsearbeiderne inn i grupper etter hvor høy grad av eksponering de hadde for koronaviruset på jobb. Det var flere som var utsatt for høy smitterisiko på sykehus enn på sykehjem.

Likevel var forekomsten av COVID-19 blant ansatte ved de ulike arbeidstedene ganske lik: Totalt fire prosent av dem som jobbet på sykehjem hadde gjennomgått vært smittet, mot seks prosent av dem som jobbet på sykehus/legevakt. Med andre ord så verken arbeidsted, eksponering på jobb eller tilgang på smittevernutstyr til å påvirke helsearbeidernes smitterisiko nevneverdig.

Kittang sier at det kan være flere årsaker til dette: For det første var det mange som kan ha blitt smittet også utenfor jobben:

– Selv om vi ikke fant forskjeller mellom gruppene når det gjelder privat eksponering for koronaviruset er det en svakhet med studien at vi ikke med sikkerhet kan vite hvor smitten oppsto; på jobb, hjemme, eller et annet sted, sier han.

Dessuten legger han til:

– Dette var i tillegg en relativt liten studie, gjennomført i en befolkning med lav forekomst av COVID-19. Dermed ble det absolutte antallet smittede lav, noe som gjør at resultatene må tolkes med forsiktighet.

Mindre smitteførende pasienter på sykehjem?

Helsearbeiderne ble ikke bedt om å spesifisere hvilke deler av smittevernutstyret som manglet. Fullt smittevernutstyr inkluderer både hansker, frakk, munnbind/masker og øyebeskyttelse.  Er det noen av disse delene som er viktigere enn andre med tanke på smittespredning?

– Med det vi vet om den sentrale spredningsveien for SARS-CoV-2, er nok det aller viktigste god beskyttelse av nese og munn, opplyser Kittang.

Studien ble gjennomført mot slutten av pandemiens første år.  Og selv om fordelingen av smittevernutstyr var til fordel for spesialisthelsetjenesten i de første fasene av pandemien, ble forskerne overrasket over at det var såpass stor forskjell i tilgangen til fullt smittevernutstyr i sykehjem versus sykehus.

De ble også overrasket over at bruk av smittevernutstyr hadde såpas lite å si for hvorvidt man ble smittet eller ikke. Foruten det som er nevnt over, peker Kittang på andre mulige forklaringer:

– Vi vet at mange de som fikk COVID-19 på sykehjem hadde atypiske symptomer, som falltendens, forvirring eller diaré og magesmerter, og ikke sjelden hadde sparsomme symptomer fra luftveiene. Dessuten var noen av dem helt asymptomatiske på diagnosetidspunktet. Kanskje hadde de ikke samme grad av virusutskillelse og var mindre smitteførende enn dem som søkte legevakt eller ble innlagt i sykehus, spekulerer Kittang.

Artikkel: Viruses | Free Full-Text | SARS CoV-2 Infection among Health Care Workers from Different Health Care Facilities in Western Norway: A Prospective, Cross-Sectional Study (mdpi.com)

Studien er også omtalt i Sykepleien