Hvordan sikre jordmorkompetanse i fremtiden?

– Det er stor mangel på jordmødre, både i Norge, i Norden og globalt. Dette får konsekvenser for svangerskap,- fødsel- og barselomsorgen. For å dekke behovet for jordmødre trengs det ikke bare flere nyutdannede, vi må også utvikle strategier for å beholde erfarne jordmødre som kan gi god omsorg, og som kan veilede og trygge yngre kollegaer, sier professor Erica Schytt.

Schytt skal lede forskningsprosjektet «Ensuring a Competent and sustainable workforce of Midwives in Norway (CompMid)», som Høgskulen på Vestlandet nylig fikk 12 millioner kroner fra Forskningsrådet til.

Med seg på laget har hun flere forskere og lærere ved jordmorutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, Marianne Lønnebotn, Eline Skirnisdottir Vik, Linn Marie Sørbye og Katrine Aasekjær, som skal lede hver sin arbeidspakke. Seniorforskere ved OsloMet, Universitetet i Bergen og Karolinska institutt i Sverige deltar også i prosjektet.

Mangel på jordmødre vil øke

Allerede i dag er det mangel på jordmødre, og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2035 vil vi mangle rundt 700 jordmødre i Norge. Jordmødre gir uttrykk for at de i mange situasjoner ikke klarer å gi den høye kvaliteten på omsorgen som trengs på grunn av underbemanning. Flere rapporter de siste årene peker på et økende problem.

En rapport fra Riksrevisjonen i 2019 slår fast at det er mangelen på jordmødre i alle helseregioner (Vest-, Midt-, Nord- og Sørøst-regionen), og at dette kan påvirke kvaliteten på omsorgen alvorlig. Helsedirektoratet peker på uutnyttet potensial da bare én av tre jordmødre jobber fulltid, og mange jobber som sykepleiere i andre helse- og omsorgsområder.

– Vi vil også finne ut hvorfor mange jordmødre slutter i jobben og velger andre yrkesveier. Skyldes det for eksempel lav bemanning, stort arbeidspress og stress, eller skyldes det økt medikalisering av fødselsomsorgen de senere årene og en opplevelse av manglende mulighet til å utføre best mulig fødselsomsorg? Detta blir det viktig å belyse, slik at besluntingstakere kan iverksette tiltak som er kunnskapsbaserte, sier Schytt.

Hun forteller at medikaliseringen av fødselsomsorgen har økt kraftig de siste 20 årene. Andelen risikofødsler øker også, blant annet fordi kvinner som føder blir eldre og har høyere BMI.

Skal følge nyutdannet jordmødre i minst ett år

Forskerne skal rekruttere jordmødre til to ulike kohorter. Den første kohorten er jordmødre som nettopp er ferdig med studiet sitt. Denne gruppen skal rekrutteres fra alle de seks utdanningsinstitusjonene som i dag har jordmorutdanning – OsloMet – storbyuniversitet, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Målet er å rekruttere minst 450 uteksaminerte studenter i perioden 2025-2027, 150 hvert år, og følge dem i minst ett år etter endt utdanning.

– Ved å følge nyutdannede jordmødre i ett år, kan vi få innsikt i om utdanningen ruster dem godt nok til de oppgave som venter dem i arbeidslivet. Vi får også innsikt i hvordan nyutdannede opplever jordmorjobben. For eksempel om de opplever at de har tilstrekkelig klinisk kompetanse til å utføre jobben, om de får god støtte fra kollegaer og ledelse og om de opplever stress og tidspress, sier Schytt.

Bilde: Illustrasjonsfoto Schutterstock. 

Ny forskrifts betydning for kompetanse

I 2024- 2025 blir en ny forskrift for jordmorutdanningen iverksatt. I denne forskriften er det økt vekt på pedagogisk kompetanse hos veiledende jordmødre, kravet om å assistere ved 50 fødsler er redusert til 40, og 3 av 40 uker i klinisk praksis i tjenestene kan være simuleringspraksis.

– I dette prosjektet vil vi få data fra jordmødre som er uteksaminert etter både ny og gammel forskrift. Det blir verdifullt å se om det er forskjeller i hvordan de nyutdannede jordmødrene opplever sin utdanning, kompetanse og hvor rustet de er til arbeidslivet, sier Schytt.

Schytt viser til at en av flaskehalsene for å få utdannet flere jordmødre, er antall praksisplasser. Dette er en utfordring for alle jordmorutdanningene i Norge. I prosjektet skal nye digitale verktøy for simulering utvikles og testes.

– Vi har gode muligheter for simulering i dag, ved hjelp av VR og avanserte dukker. Et spørsmål er om vi kan utvikle simulering ytterligere og gjøre den enda mer realistisk ved hjelp av digitale verktøy. Det kan gjøre studentene bedre forberedt på jobben som venter dem som jordmødre enn det de er i dag. Det vil også kunne minske presset på hardt belastede veiledere, sier hun.

Best mulig kunnskapsgrunnlag

Til den andre kohorten skal det rekrutteres jordmødre som jobber i helse- og omsorgstjenestene i dag, samt dem som har sluttet i yrket. Her vil forskerne undersøke årsaker til at jordmødre blir værende, forlater eller returnerer til kliniske stillinger.

De vil se på hva som er særlige risikofaktorer for å forlate eller ha sterke intensjoner om å forlate en jordmorstilling i norsk fødselsomsorg 18 måneder senere. Ved hjelp av registerdata og spørreskjema skal også sykefravær og samfunnskonstnader knyttet til dette undersøkes.

– Vårt mål er å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag om årsaker og risikofaktorer for at jordmødre slutter, samt hva som skal til for å få dem til å bli eller komme tilbake til yrket. På slutten av prosjektet vil vi også intervjue politikere og beslutningstakere i de fire helseregionene om deres tanker om hvordan vi i størst mulig grad kan få jordmødre til å bli i stillingene sine, sier Schytt.

Økt kompetanse og tettere på profesjonen

For HVL og jordmormiljøet er forskningsprosjektet også godt nytt.

– Prosjektet vil gi oss muligheter til å bygge videre og øke kompetansen hos lærere ved jordmorutdanningen. Samtidig får vi rekruttert inn nye stipendiater, som kan bli fremtidige kollegaer, sier Schytt.

– Som en profesjons- og arbeidslivsrettet utdanningsinstitusjon, er det viktig for oss å være tett på profesjonen og arbeidslivet vi utdanner til. Dette prosjektet vil føre til et enda tettere samarbeid med klinikkene, legger hun til.

Inkluderer masterstudenter i forskningen

For HVL er det et mål å inkludere studentene i forskningsprosjekter. Dette er også tilfelle i dette prosjektet.

– Vi har allerede masterstudenter som har gjort pilotstudier eller er i gang med datainnsamling knyttet til prosjektet. De undersøker om kvinner oppfatter at de får samme støtte fra jordmor i sommerferien, som i andre deler av året. Etter hvert vil vi koble på flere studenter og masterprosjekt i forskningen, avslutter hun.