Eldre i Bergen har det godt – men mange faller utenfor de digitale undersøkelsene

Hvordan har egentlig de eldste innbyggerne i Bergen det? Det var spørsmålet Bergen kommune ønsket svar på da de i 2024, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI), gjennomførte en omfattende spørreundersøkelse blant hjemmeboende eldre over 80 år. 

I digitale folkehelseundersøkelser er eldre ofte underrepresentert – og de som deltar, er gjerne de friskeste og ressurssterke. Dermed risikerer man at beslutninger om eldre fattes på et smalt kunnskapsgrunnlag. Utgangspunktet for undersøkelsen blant eldre i Bergen kommune var et ønske om å finne ut i hvilken grad internett-baserte (digitale) datainnsamlinger blant eldre gir god nok informasjon om eldres helse og livssituasjon. Nærmere bestemt om det bildet en får endrer seg vesentlig hvis en supplerer med postale datainnsamlinger, skriver Øystein Vedaa i den publiserte rapporten. 

– Mange eldre kan ikke nås digitalt. De får dermed ikke anledning til å delta i befolkningsundersøkelser på lik linje som digitale eldre. Det er en demokratisk utfordring, men også en metodeutfordring. Hvordan kan vi med sikkerhet vite at resultatene av en spørreundersøkelse er representant for en befolkningsgruppe når vi ekskluderer dem som ikke kan svare digitalt, forklarer prosjektleder i Bergen kommune, Margrethe Moss-Iversen Lundegård. 

Kvinner over 90 år mest utsatt
Undersøkelsen, som samlet svar fra over 3 000 bergensere over 80 år, bekrefter mange positive funn. Deltakerne ga livstilfredshet en gjennomsnittsscore på 7,4 av 10, 81 prosent meldte at deres psykiske helse var god eller svært god, og 68 prosent kunne melde at de i stor grad trivdes i eget nærmiljø. Likevel er det spesielt én aldersgruppe som skilte seg ut. 

Kvinner over 90 år scorer lavere enn andre aldersgrupper på tilfredshet med livet, en høyere prosentandel meldte om psykiske plager, og mange rapporterte problemer med kognisjon og bevegelighet. 

Resultatene peker på at manglende deltakelse i ønskede aktiviteter kan ha en sammenheng med lavere livskvalitet og sosiale relasjoner. I et forebyggingsperspektiv vil det være spesielt viktig å se på de negative effektene av førlighet- og helseplager som gjør at en ikke får delta på det en ønsker å delta på, og hva dette har å si for sosiale relasjoner, ensomhet, psyke og livskvalitet. 

– Her finnes et enormt potensial for å forebygge, utsette og til og med reversere helseplager og funksjonssvikt slik at flere eldre skal kunne leve aktive og meningsfulle liv, forteller Moss-Iversen Lundegård.

Samarbeid på tvers
Spørreundersøkelsen tok del i et større forskningsprosjekt, og var et samarbeid mellom Bergen kommune, FHI, Vestland fylkeskommune og Universitetet i Bergen. Bergen kommune og FHI hadde hovedansvaret for gjennomføringen, analysering og den skrevne rapporten. UiB, med en masterstudent, bidro med en kvalitativ studie om ensomhet blant eldre, og Vestland fylkeskommune bidro med økonomiske tilskudd og tilskuddsordning. 

Alrek samarbeidsmidler fra Rebekka Ege Hegermanns Legat gjorde det mulig å planlegge og gjennomføre spørreundersøkelsen.

– Undersøkelsen gir oss verdifull kunnskap om hvordan det er å være hjemmeboende eldre i Bergen. Det er godt å se at tilfredsheten med livet blant eldre i Bergen samsvarer med det vi finner for hele den voksne befolkningen i undersøkelser over hele landet, forteller byråd for eldre, helse og omsorg, Marte Monstad i en egen nyhetssak på Bergen kommune sin nettside.

Veien videre
Gjennom undersøkelsen benyttet de også anledningen til å innhente informasjon rundt tema som kommunen ønsket mer informasjon om, og som det vil være mulig å bruke som kunnskapsgrunnlag for folkehelsearbeid og arbeid med en ny plan for eldre. 

– Vi avdekket et kunnskapshull som vi trengte å tette, for å utvikle Bergen til en enda mer aldersvennlig kommune. Vi hadde dermed et behov for å undersøke hvordan eldre hjemmeboende egentlig har det, forteller Moss-Iversen Lundegård.