Hvor robust er helsen vår i en varmere, våtere og mer uforutsigbar verden?

Hvor robust er helsen vår i en varmere, våtere og mer uforutsigbar verden?

Hanna Kvamsås innledet bolken ved å presentere Klimasårbarhetsanalysen for Bergen. Hun argumenterte for at vi må tenke på risiko enda lenger frem i tid enn vi gjør i dag.

«Frem mot slutten av dette århundret må vi forberede oss på en ny normal. Gjennom de neste tiårene vil klimaendringene og værmønstre vi ser på som ekstreme i dag, bli mye mer normale.»

Klimasårbarhetsanalysen har et tidsperspektiv på 75 år og skal gi økt kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker natur og samfunn, og om vår kapasitet til å håndtere konsekvensene. En nasjonal klimasårbarhetsanalyse kommer først neste år.

«Klimarisiko er samspillet mellom klimafarene pluss sårbarhetene i systemet og hvilke verdier som er utsatt.»

Kvamsås trakk blant annet frem risikoen for alvorlige smitteutbrudd og forverring av kroniske sykdommer i befolkningen. Samtidig understreket hun at det er vanskelig å vite nøyaktig hvilke utfordringer vi vil møte.

«Vi er nødt til å forberede oss på en del ting som i dag er ukjent.»

Hun håper likevel at de aller verste scenarioene kan unngås.

«Ett av de viktigste tiltakene for å unngå det er å jobbe med utslippskutt.»

Klimaendringer påvirker også dyrene

Karin Margareta Troell fra Veterinærinstituttet fulgte opp med spørsmålet om hva et varmere og mer ustabilt klima betyr for dyrene rundt oss.

Høyere temperaturer og skiftende perioder med regn og tørke kan blant annet påvirke husdyrholdet.

«Høyere temperaturer og mer ustabilt vær påvirker dyrene rundt oss. Vi ser blant annet redusert melkeproduksjon og fruktbarhet blant kyr ved temperaturer over 22 grader celsius.»

Troell viste også til tilfeller der bønder har måttet sende store deler av besetningen til slakt som følge av dårlige avlinger og påfølgende fôrmangel.

«Alt dette koker ned til mattrygghet og matsikkerhet for oss».

Et mer uforutsigbart klima kan gjøre slike hendelser hyppigere. Samtidig kan endrede temperatur- og værforhold gi bedre levevilkår for arter som tidligere ikke har etablert seg i Norge.

«Klimaendringene skaper sjeldent helt nye sykdommer. Derimot gjør de at sykdommer, parasitter og smittespredende insekter som tidligere ikke trivdes i Norge, får bedre forutsetninger for å etablere seg og spre seg.»

Varmere hav kan gi nye helseutfordringer

Cecilie Smith Svanevik fra Havforskningsinstituttet tok for seg hvordan klimaendringer i havet kan påvirke folkehelsen.

Også hun trakk frem arter og bakterier som tidligere har hatt dårlige vekstvilkår i Norge på grunn av lave havtemperaturer. Et eksempel er vibrio, en bakterie som kan gi infeksjoner i sår ved bading, og som også kan smitte gjennom mat. Bakterien finnes blant annet i vann, sedimenter og sjømat.

«Dersom vi har både varme og nedbør er dette gode kombinasjoner for denne bakterien.»

Samtidig kan både klimaendringer og fiskepress påvirke tilgangen på fisk – en viktig kilde til næringstette proteiner. Dette skjer samtidig som nordmenn spiser stadig mindre fisk, til tross for at produksjonen aldri har vært høyere.

For Svanevik handler matsikkerhet derfor om mer enn å ha nok kalorier tilgjengelig.

«Matsikkerhet handler ikke bare om energi, men at vi får nok av de næringsstoffene vi trenger. Vi må ha med ernæringsperspektivet. Hvis vi har en sunn befolkning vil den tåle mye bedre å stå i en krise».