18.-20. september satte vi helse i et globalt perspektiv på agendaen. Under Alrek helsedager samlet forskere, helsepersonell, beslutningstakere og andre helseinteresserte til innsiktsfulle foredrag og diskusjoner om migrasjonshelse og internasjonalt samarbeid.

Norge i internasjonalt helsesamarbeid: Fra enkeltdiagnoser til varige systemer

Internasjonalt samarbeid om bekjempelsen av sykdommer som meslinger og HIV/AIDS, har vært helt avgjørende, og her har norske fagmiljøer spilt en viktig rolle. Dette var noe av det Torkild Tylleskär (UiB) fremmet i sitt åpningsinnlegg om samarbeid om fattigdomssykdommer i afrikanske land. Han snakket til en fullsatt Aula i Årstadveien 17, på torsdagens program.

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Bjørg Sandkjær (SP) fulgte opp med å applaudere resultatene en har fått gjennom å jobbe med konkrete mål og diagnoser som har rammet hardt. De har rammet pasienter og deres familier, men HIV/AIDS rammet også hele land sin økonomi. Nå er likevel tiden inne for å jobbe mer på systemnivå og bygge langvarige strukturer, slik som egen produksjon av farmasøytiske produkter, i afrikanske land. Dette er det skiftet som den nye Afrika-strategien står for.

Vi fikk også tankevekkende innlegg om dekolonialisering, og hvor viktig kritisk refleksjon rundt makt og kroppsliggjorte måte å være og tenke på, er når vi jobber på tvers av nord og sør av Padmaja Barua (HVL) og Astrid Blystad (UiB). Dette må også inkluderes i vår utdanning. Denne tråden ble fulgt videre inn i mer praktiske eksempler på eksisterende samarbeid i helse og i utdanning, med Tove Giske (VID) og Grete Marie Slotterø Eilertsen (Haukeland universitetssykehus).

Bør karbonutslipp inngå i måten vi prioriterer i helse?

Vi avsluttet torsdagen med et engasjerende innlegg av Anand Bhopal (UiB), som gikk over i en samtale med Siri Smith (HVL). Det var tydelig begeistring i salen for både Bhopal sine konkrete ideer om hvordan vi kan få utslippet ned, og hans formidleremne. Smith lovte oss oppfølging av samtalen på 17 måls-podden, så følg med, følg med!

Migranters møte med norsk helsevesen

Fredag formiddag ble viet til temaer om migranters møte med det norske helsevesenet. Professor Gro Mjeldheim Sandal (UiB) startet med å presentere resultater fra forskningsprosjektet «Clinical encounters with refugees suffering from mental health problems», som gir innsikt i hvordan kulturelle forskjeller kan påvirke opplevelsen av helsetjenester. Dora Loro fra Vestland Krysskulturell delte Brobyggertjeneste erfaringer om hvordan brobyggere kan bidra til bedre kommunikasjon mellom helsetjenester og flerkulturelle brukere. 

Noen overlappende hovedpoeng fra disse foredragene var behovet for økt forståelse og kunnskap om innvandrernes kontekst. Loro påpekte at helsevesenet ofte ser bort fra denne konteksten og velger heller å snakke innenfor en norsk virkelighet – noe som er en vanlig fallgruve i helsevesenets møte med migranter. Sandal understreket at flyktninger kan ha helt andre forklaringsmodeller for sine helseplager enn det som er vanlig i Norge, og påvirkes gjerne av faktorer som tidligere erfaringer, religion og kultur. Derfor er kulturforståelse og dialog helt avgjørende for å kunne tilby tilpasset og effektiv helsehjelp.

Kulturelle blindsoner i helsetjenestene

Hvilke kulturelle blindsoner i våre tjenester kan hindre at kulturelle minoriteter oppsøker helse- og hjelpetjenester? I andre del av fredagsprogrammet ble dette spørsmålet diskutert fra scenen av aktører som jobber daglig med og for migranter, i tillegg til en framtidsrettet panelsamtale om hvordan vi kan lage helsetjenester for hele befolkningen. 

Tid ble trukket frem som en av de største utfordringene: Et travelt helsevesen gir liten mulighet til å lytte til pasienters individuelle behov og erfaringer, eller til å forklare kompliserte sammenhenger på en måte som er forståelig. Mona Ibrahim Ahmed, minoritetsrådgiver i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, understreket også at mange i hjelpeapparatet vegrer seg for å stille spørsmål av frykt for å krenke.

– For å øke kompetansen om hvem vi møter, må vi våge å stille spørsmål om bakgrunnen deres. En migrants bakgrunn er en viktig del av deres identitet og påvirker hvordan de opplever helse og omsorg, sa Ahmed.

Vinner av beste poster

Til slutt vil vi gratulere Wegdan Hasha, (TkVestland og UiB) for beste poster med tittelen «Use of dental service among immigrant seniors living in Norway»!

Forskernatt «Et kvinneliv – i hormonenes makt?»

Vi avslutter Alrek helsedager 2024 med fullbooket Forskernatt om hormoner, på Kulturhuset i Bergen.