Utvikling, evaluering og bruk av digitale helsetjenester

Bakgrunn

Målet for prosjektet er å utvikle et digitalt mestringsprogram for ungdom mellom 13-16 år med ADHD. For å sikre at intervensjonen blir relevant for ungdommene benytter vi oss av et brukersentrert rammeverk (person-based Approach). Forskningsspørsmålene er: «Hva ønsker og behøver ungdommer med ADHD av et digitalt mestringsprogram?» og «Hva kan være barrierer relatert til denne typen behandling?»

Forfatter: Maren Storetvedt, Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester (ForHelse)

Bakgrunn

To evaluate the effect of preoperative web-based information to parents of children undergoing elective ambulatory surgery performed with anesthesia. Outcome measures were parental anxiety, knowledge, and satisfaction.

Forfatter, medforfattere:

1. Nytun, Kari Louise 2. Moldestad, Irene Ohlen 3. Snibsøer, Anne Kristin 4. Espehaug, Birgitte.

Medforfatters institusjon: 1,2,3,4: Section for Evidence-Based Practice, Faculty of Health and Social Sciences, Western Norway University of Applied Sciences,

1: Department of Communication, Haukeland University Hospital,

2: Biomatlab, Department of Orthopaedic Surgery, Haukeland University Hospital,  1400,

3: Department of Health and Caring Sciences, Faculty of Health and Social Sciences, Western Norway University of Applied Sciences.

Bakgrunn

Hjertesvikt og tarmkreft representerer tilstander med langvarige oppfølgingsbehov i spesialisthelsetjenesten, og omfattende egenomsorg og ferdigheter for å håndtere sykdommen. Helserelaterte overganger, som utskrivelse fra sykehus, kan være sårbart. Pasientene har fortsatt et stort behov for informasjon og støtte til egenomsorg, men uten regelmessige kontaktpunkter med helsetjenesten. Mangelfull oppfølging kan påvirke egenomsorgskapasiteten og livskvaliteten negativt og påføre pasientene vanskeligheter med å navigere helsetjenesten. I helserelaterte overganger kan digitale løsninger bidra til effektiv informasjonsflyt og god og trygg oppfølging av pasienter.

Forfatter: Anne Marie Lunde Husebø, PhD anne.m.husebo@uis.no Universitetet i Stavanger

Medforfatter: Hege Wathne Universitetet i Stavanger / Stavanger Universitetssjukehus

Kommentar: Husebø & Wathne

Bakgrunn

Internet is a source to ever-growing amounts of information. However, whether patients after percutaneous coronary intervention (PCI) are digitally active and have sufficient electronic health literacy (eHL) remain unclear.

Purpose: To determine the extent to which patients after PCI are health-related digitally active at baseline, two and six months after PCI, and determine association between patients’ eHealth literacy and health-related digital activity.

Forfatter: Kristin Johnsen Ramstad, MSc, spesialsykepleier kardiologisk sykepleie Kristin.johnsen.ramstad@helse-bergen.no Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus

Medforfatter:

• Brørs, Gunhild;
• Pettersen, Trond R;
• Deaton, Christi;
• Palm, Pernille;
• Rotevatn, Svein;
• Wentzel-Larsen,
• Tore; Norekvål, Tone M.

Medforfatters institusjon: Pettersen, Norekvål: Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, Bergen. Brørs: Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital, Trondheim. Pettersen, Norekvål: Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, Høgskulen på Vestlandet, Bergen. Deaton: Department of Public Health and Primary Care, University of Cambridge School of Clinical Medicine, Cambridge, UK. Palm: Afdeling for Hjertesygdomme, Rigshospitalet, København, Danmark. Larsen: Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning; Haukeland universitetssjukehus, Bergen.

Bakgrunn

KUPP er en undervisningsmetode basert på Academic detailing. Leger og farmasøyter (kliniske fasilitatorer) besøker fastleger én-til-én på legens kontor i arbeidstiden, og har en 20 minutters dialog om de viktigste punktene i et terapiområde. Denne studien sammenligner digitale og fysiske besøk i forhold til riktigere bruk av legemidler mot migrene.

Forfatter: Jan Schjøtt, Professor, dr.med. jan.didrik.schjott@helse-bergen.no RELIS Vest, Haukeland universitetssykehus

Medforfatter: 2 Lunde Steen, Ingrid; 3 Espenes, Ketil Arne; 4 Riedel, Bettina Marie

Medforfatters institusjon: 2 RELIS Midt-Norge, St Olavs Hospital; 3 Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital; 4 Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi, Haukeland universitetssykehus

Bakgrunn

Few people affected by mental illness receive the right care at the right time. Earlier research documents the efficacy of guided internet-based cognitive-behavioural therapy (iCBT) for anxiety and depression, these treatments allow each therapist to help more patients compared to traditional face-to-face treatment. Guided iCBT has been available on small scale in Norway for a decade, but the uptake is low, slow, and costly.

Forfatter: Beate Standal, PhD beate.standal@uib.no Universitetet i Bergen

Medforfatter: 2) Teig, Inger Lise

3) Gullslett, Monika Knudsen

4) Nordgreen, Tine

5) Kenter, Robin

Medforfatters institusjon: 2) UiB 3) Nasjonalt senter for e-helseforskning 4) UiB og Haukeland Universitetssjukehus 5) Haukeland Universitetssjukehus

Bakgrunn

Tradisjonelle evalueringsverktøy for å kartlegge symptomer og forløp hos personer med Parkinsons sykdom er subjektive og lite sensitive. Aktivitetsmålere med sensorfunksjoner kan fange opp adferd og bevegelsessymptomer gjennom objektive signaler. I DIGI.PARK studien (DIGItal phenotyping in people with PARKinson’s disease) utforsker vi funksjoner og forskjeller mellom aktivitetsmålere beregnet for forskning (Empatica E4) og forbrukere (Fitbit Sense og Oura ring) til kartlegging av adferd og bevegelsessymptomer.

Forfatter: Haakon Reithe, Stipendiat haakon.reithe@uib.no Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Medisinsk fakultet, Universitetet I Bergen Medforfatter: 1. Patrascu, Monica (PhD) 2. Husebø, Bettina (Prof.) 3. Erdal, Ane (PhD) 4. Torrado Vidal, Juan Carlos (PhD)

Medforfatters institusjon: 1. Universitetet i bergen, 2. Universitetet i Bergen, 3. Sjukehusapoteket i Bergen, 4. Høyskolen i Østfold

Bakgrunn

One of the most pressing issues in our society is the provision of care and treatment for the growing global health challenge of ageing. Assistive Technology and Telecare (ATT) is a key component in facilitation of safer, longer, and independent living. The objective of this study was to identify promotors and barriers to implementation and adoption of ATT for persons with dementia and their informal and formal caregivers.

Forfatter

Lydia D. Boyle, M.Phil; Bettina S. Husebo, MD, PhD; Maarja Vislapuu, RN, MSc

Department of Global Public Health and Primary Care, Centre for Elderly and Nursing Home Medicine, University of Bergen, Norway

Department of Global Public Health and Primary Care, Centre for International Health, University of Bergen, Norway

Corresponding author: Maarja Vislapuu, Centre for Elderly and Nursing Home Medicine, University of Bergen, Norway, Årstadveien 17, 5009 Bergen, Norway, maarja.vislapuu@uib.no

Bakgrunn

I telefonsamtalar til legevaktsentralen, telefon 116 117, må telefonoperatørane raskt få eit bilde av innringaren sitt problem for å kunna svara med rett tiltak. I tilfelle der operatøren får eit feil bilde, handlar det gjerne om at samtalen har køyrt seg fast i feil spor på eit tidleg tidspunkt.

Forfatter: Berge, Arngeir – Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin ved NORCE Norwegian Research Centre Ph.d.-kandidat Arngeir.Berge@norceresearch.no

Medforfattere: Frode Guribye, Universitetet i Bergen

Siri-Linn Schmidt Fotland, NORCE Norwegian Research Centre

Gro Fonnes, NORCE Norwegian Research Centre

Ingrid Hjulstad Johansen, NORCE Norwegian Research Centre

Christoph Trattner, Universitetet i Bergen