MENY

ALLE ARRANGEMENTER

Alrek helsedager 2025: Mot bedre viten? Fra kunnskap til implementering

15.-19. september 2025

Alrek helseklynge - ulike lokasjoner på Årstadvollen

Handler vi mot bedre viten? Under årets Alrek helsedager spør vi oss om vi beveger oss mot å ta vitenskap i bruk, eller om vi utvikler vi tjenester og tiltak på tross av det vi allerede vet? Velg mellom over 20 arrangementer fordelt på 7 tematiske spor disse dagene.

Trenger du oversikt? Last ned kortprogrammet her.

Vi inviterer alle interesserte til Alrek helsedager som i år adresserer hvordan vi kan få kunnskap nyttiggjort og implementering gjennomført – raskere og bedre enn i dag. Vi starter med en felles åpning mandag 15. september, og avslutter også i plenum fredag 19. september. Der mellom er det tre dager med et mangfold av arrangementer som spenner fra eldreomsorg, barn og foreldre, psykisk helse, prioritering, digitalisering, datadrevet beslutningsstøtte, design, språk og helse og mye mer. Du kan velge mellom aktive workshoper, kunnskapsfylte innlegg eller reflekterende panelsamtaler.

Målet er at alle kan finne et spor eller arrangement som kan gi ny kompetanse og motivasjon, og kanskje også så en spire til nye samarbeid. Oppfordring til alle: Gå (også) på et arrangement som er utenfor ditt vanlige fagfeltt og lær noe nytt! Nytenking skjer – som vi vet – ikke innenfor samme boks.

Påmeldingen er stengt og bestilling av kaffe og te, samt servering til åpning og avslutning er sendt. Det er fortsatt ledige plasser, så dere er fortsatt hjertelig velkommen til å komme og delta uten påmelding, men da er det ikke sikkert det er tilstrekkelig med servering til deg.

Print

Program

Mandag 15. september: Åpning
09:00-09:30 Sted: Midgard, Årstadveien 17
Åpning

Vi markerer at det er 5 år siden Årstadveien 17 åpnet, 10 år siden Årstadvollen helsecampus lå på planleggingsbordet, og 5. gang vi arrangerer Alrek helsedager!

Leder for Partnermøtet i Alrek helseklynge og viserektor for forskning, innovasjon og samhandling, Kjell-Morten Myhr ved Universitetet i Bergen vil åpne Alrek helsedager. Deretter får vi høre fra klyngeleder Berit Angelskår.

  • Kjell-Morten Myhr Kjell-Morten Myhr viserektor for forskning, innovasjon og samhandling
    Universitetet i Bergen
  • Berit Angelskår Berit Angelskår Klyngeleder
    Alrek helseklynge
09:30-10:15 Sted: Midgard, Årstadveien 17
Panelsamtale: Ambisjoner og veien mot en helseklynge

Alrek helseklynge, den gang omtalt som Årstadvollen helsecampus, ble initiert av Universitetet i Bergen i 2015. Den gang konsentrerte en seg mye om hvem som skulle inn i nytt bygg, som sto klart for innflytting i 2020. I dag – ti og fem år etter – er klyngen et partnerskap med 11 partnere, men hva var det grunnleggerne ønsket å oppnå den gangen?

Vi har invitert noen av dem som sto helt sentralt i å etablere og bygge Alrek helseklynge. Hva var bakgrunnen? Hva drev dem? Og hva ville de oppnå?

Noen av dem har fulgt klyngen fra ulike partnere, og har kanskje også noen skråblikk å komme med på hva vi har oppnådd sammen så langt.

Dere får høre dem i samtale ledet av Marion Solheim, seniorrådgiver i kommunikasjon ved UiB.

  • Nina Langeland Nina Langeland Tidligere leder for Styringsgruppen i Alrek, nå overlege ved Haukeland universitetssjukehus og professor
    Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
  • Benedicte Løseth Benedicte Løseth Tidligere seksjonsleder i Bergen kommune, Forskningsdirektør ved Universitetet i Bergen og nå områdedirektør
    Norges forskningsråd
  • Simon Øverland Simon Øverland Tidligere representant for FHI i Styringsgruppen, nå leder for Senter for internasjonalisering
    Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen
  • Marion Solheim (moderator) Marion Solheim (moderator) Seniorrådgiver kommunikasjon
    Det medisinske fakulget, Universitetet i Bergen
10:15-10:30 Sted: Midgard, Årstadveien 17
Pause

Kaffepåfyll, mingel og fortsettelse av diskusjon og refleksjoner.

10:30-11:15 Sted: Midgard, Årstadveien 17
Panelsamtale: Helseklyngen i dag og fremover

Alrek har utviklet seg mye på disse ti og fem årene, men er fortsatt ung som parnterskap og klynge. Vi har invitert leder for Styringsgruppe, Faglig forum, en av faggruppene våre og Brukerpanelet til samtale om hvor vi står og hvor vi skal nå.

  • Marit Bakke Marit Bakke Påtroppende dekan for Det medisinske fakultet, UiB, og leder for Styringsgruppen
    Alrek helseklynge
  • Stein Erik Fæø Stein Erik Fæø Førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høyskole og leder for Faglig forum
    Alrek helseklynge
  • Maria Norheim Alme Maria Norheim Alme Fagseksjonsleiar ved Høgskulen på Vestlandet og leder for Faggruppe for migrasjon og innvandrerhelse
    Alrek helseklynge
  • Eli Sjo Eli Sjo Leder av Brukerpanelet,
    Alrek helseklynge
  • Marion Solheim Marion Solheim Seniorrådgiver kommunikasjon
    Det medisinske fakulget, Universitetet i Bergen
11:15-12:00 Sted: Midgard, Årstadveien 17
Feiring, lunsj og kake
Tirsdag 16. september - parallelle spor
09:00-12:30 Spor 1: Global helse
Global helse: Mangfold i eldreomsorgen og prioriteringsverktøy i lav- og mellominntektsland Sted: Borgertun, 1. etasje, Årstadveien 17

Dette sporet består av to seminarer. Det første setter søkelys på implementering av metodevurderingen HTA (Health Technology Assessment) i lav- og mellominntektsland for å kunne prioritere mer effektive helseintervensjoner. Her får dere høre om erfaringer fra Tanaznia, Ghana, Nepal og Norge.

Det andre seminaret ser på hva som skjer med migranter i Norge når de blir eldre. Hvordan løser vi eldreomsorgen i praksis på tvers av offentlige helsetjenester, private aktører, frivillige organisasjoner og pårørende?

09:00-10:45 | Enhancing Healthcare Prioritization through implementing Health Technology Assessment (HTA)

Despite the scarcity of healthcare resources in low- and middle-income countries (LMICs), spending decisions on health interventions are usually not made based on evidence of what is most effective and efficient. This leads to poor quality of care and wastage of scarce resources. Health Technology Assessment (HTA) is a systematic process, which uses evidence to guide the selection of cost-effective health interventions, which is essential for sustainable improvements in health. The application of HTA methodologies in LMICs is limited; hence, strengthening HTA in these countries as part of broader fiscal, political, and social measures is essential to accelerate progress towards Universal Health Coverage and to reach the health-related Sustainable Development Goals by 2030.

Our panel discussion coupled with short presentations will bring together a multidisciplinary team of experts with diverse country experiences from Tanzania, Ghana, Nepal, and Norway. The panelists will reflect on evidence-informed priority-setting in these countries, focusing on what has been done, what works, what’s challenging, and what can be done to institutionalize and advance HTA methodologies. They will also reflect on how UiB, through the Bergen Center for Ethics and Priority-Setting (BCEPS), has attempted to address these challenges in the past five years and plans for the future.

The programme will be held in English,  with a break between 09:45 and 10:00.

  • Amani Thomas Mori Amani Thomas Mori Forsker
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
  • Lumbwe Chola Lumbwe Chola Førsteamanuensis
    Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
  • Oddvar Kaarbøe Oddvar Kaarbøe Professor
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
  • Krishna Aryal Krishna Aryal Forsker
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
10:45-11:00 | Pause
11:00-11:45 | Den rike eldreomsorga: Når aldring møter migrasjon

Hva skjer når mangfold møter alderdom? Seminaret Den rike eldreomsorgen setter søkelyset på en relativt ny gruppe i det norske samfunnet, eldre migranter. Rikdommen i eldreomsorgen ligger både i kompetansen til tjenestene og i de menneskene tjenestene er til for, med sine ulike språk, livshistorier, kulturer og erfaringer.

Dette seminaret løfter frem hvordan dette mangfoldet kan være en styrke i møte med aldring, pleie og omsorg. Samtidig finnes det utfordringer knyttet til mangfoldet som må håndteres på en verdig og kunnskapsrik måte.

Gjennom innlegg fra fagfolk, pårørende og eldre selv, vil vi utforske hvordan sykehjem, hjemmetjenester og lokalsamfunn kan møte behovene til en stadig mer sammensatt eldregruppe. Hvilke utfordringer møter de? Hvilke muligheter ligger i å tenke nytt om omsorg, kommunikasjon og fellesskap? Og hvordan kan vi sikre at alle eldre, uavhengig av bakgrunn, får en verdig og meningsfull alderdom?

  • Esperanza Diaz Esperanza Diaz Professor og leder for Pandemisenteret,
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
  • Joe Aseerwatham Joe Aseerwatham Representant
    Eldrerådet, Bergen kommune
  • Trude Bukve Trude Bukve Førsteamanuensis
    Høgskulen på Vestlandet
  • Manal Mustafa Manal Mustafa Forsker,
    Vestland Fylkeskomune
  • Maria Norheim Alme (moderator) Maria Norheim Alme (moderator) Fagseksjonsleiar,
    Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet
11:45-12:00 | Pause

Pause med enkel servering.

12:00-12:45 | Den rike eldreomsorga: Hvem har ansvaret?

Hvordan blir eldreomsorgen løst i praksis mellom offentlige tjenester, private aktører, frivillige organisasjoner og pårørende. Vi inviterer til diskusjon: Hva kan vi forvente av det offentlige? Hvilket ansvar har familien? Og hvordan kan vi sammen skape en bærekraftig og inkluderende eldreomsorg?

  • Nils Mæhle Nils Mæhle Leder,
    Eldrerådet, Bergen kommune
  • Everline Mjømen Everline Mjømen Brukarrepresentant,
    Brukarutvalet, Haukeland universitetssjukehus
  • Esperanza Diaz Esperanza Diaz Professor og leder for Pandemisenteret,
    Universitetet i Bergen
  • Sølve Sætre Sølve Sætre Seksjonsleder Strategi og utredning - Barn, familie og mangfold
    Bergen kommune
  • Maria Norheim Alme (moderator) Maria Norheim Alme (moderator) Fagseksjonsleiar,
    Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet
10:00-14:15 Spor 2: Metode og verktøy
Metode og verktøy for implementering Sted: L605, 6. etg., VID vitenskapelige høgskole

Slik finner du møterommet L605:

  • Gå inn hovedinngangen til VID vitenskapelige høgskole, Ulriksdal 10, 5009 Bergen.
  • Gå til venstre, og følg korridoren forbi biblioteket til en studentsone med kaffemaskin og grupperom.
  • Gå ut døren til høyre inn i trappeløpet.
  • Ta heis eller trapp til 6. etasje.
  • Ta dør til høyre inn i sosial sone.
  • L605 ligger på venstre side.

Det vil være plakater som viser veien.

10:00-11:45 | Hvordan lykkes med implementering av pasientsikkerhetstiltak?

I alt forbedringsarbeid er det viktig å tilpasse implementeringsaktiviteter til det enkelte tiltaket og omgivelsene. Dette gjelder både for å planlegge hva som konkret skal gjøres, men også for å dimensjonere aktiviteter og ressursbruk opp mot ønsket mål. Men hvilke aktiviteter og faktorer har betydning for å lykkes med implementering av pasientsikkerhetstiltak?

Dette er en workshop der deltakerne blir kjent med hvilke aktiviteter, verktøy og faktorer som har vist effekt ved innføring av tre konkrete pasientsikkerhetsinitiativ; 1) Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret tilstand, 2) Antibiotika styring, og 3) Legemiddelsamstemming.

Etter endt sesjon vil du:

  • Ha innsikt i hvordan kvalitetsforbedrings- og implementeringsarbeid henger sammen
  • Kjenne til ulike verktøy som kan benyttes i implementeringsarbeid
  • Kjenne til hvordan implementeringsaktiviteter kan benyttes i egen organisasjon

Workshopen arrangeres av forskningsgruppen Implement-It ved Haukeland universitetssykehus og Helse Fonna.

Det vil bli pause fra 10:45-11:00

  • Hilde Valen Wæhle Hilde Valen Wæhle Spesialrådgiver/ Førsteamanuensis,
    Voss sjukehus, Helse Bergen/ Universitetet i Bergen
  • Jonas Torp Ohlsen Jonas Torp Ohlsen Spesialist i anestesiologi og Overlege/ PhD kandidat,
    Helse Bergen/ Universitetet i Bergen
11:45-12:30 | Pause for lunsj

Lunsj kan kjøpes på cafeen Haralds, som ligger mellom VID vitenskapelige høyskole og Haraldsplass Diakonale sykehus.

12:30-14:15 | Korleis kan vi lage god forsking som gjer forskjell i praksis?

Forskingsprosessen inneholder mange bevegelige deler: Forskerne selv, verktøyene de bruker, de som skal anvende forskningsresultatene, sluttbrukerne selv, og ikke minst hvilken kontekst forskningen foregår i. Å lage gode forskningsprosjekter krever nøye og god håndtering av alle bitene i forskningspuslespillet, og Medical Research Council (MRC) sitt rammeverk for komplekse intervensjoner er laget nettopp for dette.

I denne workshopen vil du få en introduksjon til MRC-rammeverket for komplekse intervensjoner. Deretter vil vi vise hvordan rammeverket brukes i to pågående doktorgradsprosjekter. Deretter vil du selv få prøve et sentralt verktøy som kan hjelpe å forstå hvordan og hvorfor intervensjoner virker som de gjør, nemlig programteori.

Hvis du er nysgjerrig på hvordan MRC-rammeverket kan være nyttig for deg for å utvikle, evaluere og implementere komplekse intervensjoner tror vi denne workshopen vil være nyttig for deg.

  • Bård Bogen Bård Bogen Førsteamanuensis
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
  • Lars Peder Vatshelle Bovim Lars Peder Vatshelle Bovim Leder for Energisenteret ved Haukeland universitetssjukehus og PhD stipendiat,
    Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen
  • Malene Joensen Malene Joensen Leder
    Idrettsklynge Vest
  • Haakon Kvidaland Haakon Kvidaland PhD stipendiat
    Institutt for helse- og omsorgsvitskap, Høgskulen på Vestlandet
Onsdag 17. september
09:00-11:45 Spor 1: Kompetanse
Kompetanse for kunnskapsbasert praksis og implementering Sted: Munin, 0. etasje, Årstadveien 17, Alrek
09:00-09:45 | Hva har implementering til felles med brettspill?

Det å holde seg kontinuerlig oppdatert på ny kunnskapsbasert praksis er en forutsetning for å levere kvalitet på alle nivåer innen helse, og i all behandling av pasienter. Likevel viser forskning at det å informere klinikere om ny kunnskapsbasert forskning ikke nødvendigvis fører til endringer i daglig klinisk praksis. Det kan ta 17 år før det når pasienten.

Kunne en master i kunnskapsbasert praksis for å bli flink til å implementere og aktivt være med til å flytte implementering av ny kunnskap og nasjonale føringer fra 17 år til ASAP?

Dere blir her med på en reise av implementering av nasjonal faglig retningslinje for forebygging av fall. Denne ble publisert 16.01.2024. Dette er nærmere to år siden og en er langt fra at nå målet om implementering i tverrfaglige kommunale tjenester. Der hvor ingen skulle tro at de skulle treffe en ny barriere.

Presentasjonen gir anledning til refleksjon over dagens implementeringsstrategi, implementeringsvilje og mulige uventede barrierer.

  • Anja Bang Anja Bang Rådgiver,
    Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT), Bergen kommune
09:45-10:00 | Pause
10:00-11:45 | Hvilken kompetanse trengs for å jobbe med implementering/kvalitetsforbedring i helse- og sosialtjenestene?

I denne interaktive workshopen vil vi utforske hvilke kompetanser som kreves for å lykkes med kvalitetsforbedring og implementering i helse- og omsorgstjenestene.

Kvalitetsforbedring og implementering innebærer å gjennomføre endringer for å bedre kvaliteten på tjenestene til pasienter og brukere. Slike endringer handler ofte om å fremme bruk av kunnskapsbaserte anbefalinger. For å lykkes med kvalitetsforbedring og få til varige endringer og nye rutiner kreves effektive implementeringstiltak. Disse tiltakene vil variere avhengig av om endringer skal innføres lokalt eller i en større sammenheng. Uansett nivå må tiltak forankres hos ledelse og interessenter, tilpasses lokale forhold, og det må tas hensyn til faktorer som påvirker endring.

Forskning viser at implementering ofte skjer uten en strukturert tilnærming, og at kompetanse på feltet varierer. I tillegg strever tjenestene med ressursmangel, motstand mot endring og et kontinuerlig behov for kompetanseutvikling. Dette fører til at det kan ta lang tid før endringer skjer i praksis.
Hvordan kan fremtidens helse- og sosialpersonell rustes til å møte utfordringer med å lykkes med endringsarbeid? Deltakerne vil få innsikt i relevante utdanningstilbud på bachelor- og masternivå. Gjennom gruppearbeid og diskusjoner vil vi utforske hvordan utdanning kan styrke helse- og sosialpersonells evne til å lykkes med implementering.

  • Trine-Lise Dræge Steinskog Trine-Lise Dræge Steinskog Førsteamanuensis,
    Institutt for helse og omsorg, Høgskulen på Vestlandet
  • Nina Rydland Olsen Nina Rydland Olsen Fagseksjonsleder master i kunnskapsbasert praksis,
    Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet
09:00-14:15 Spor 2: Digitalisering og helse
Digitalisering og helse: Fra innovasjon i helsetjenestene til unges skjermbruk Sted: Borgertun, 1. etasje, Årstadveien 17, Alrek
09:00-09:45 | Implementing virtual darkness in old age psychiatry

Implementing changes in health care has been compared to rebuilding a boat while sailing. We will share experiences from doing a randomized controlled trial on virtual darkness in specialized hospital ward. The research team in dialogue with stakeholders in the hospital will discuss themes like: how to involve, engage and reduce burden for staff; what to do when external conditions, like street lights, affect the study; how to balance implementation with the daily running of the ward; how can a dedicated research nurse contribute; what to do when essential stakeholders suddenly drop out?

This session will be held in English.

  • Line Iden Berge Line Iden Berge Professor,
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
  • Stein Erik Fæø Stein Erik Fæø Førsteamanuensis,
    Institutt for sykepleie, VID vitenskapelige høyskole
  • Valentina Casadei Valentina Casadei Postdoktor,
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
  • Kjersti Nedreskår Kjersti Nedreskår PhD-stipendiat,
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
  • Sunniva Vibe Skagen Sunniva Vibe Skagen PhD-stipendiat,
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
09:45-10:00 | Pause
10:00-10:45 | Datadrevet klinisk praksis

I takt med utviklingen av moderne medisin er det avgjørende å kunne ta raske og nøyaktige beslutninger. Dette er imidlertid fortsatt et av de største problemene i den kliniske hverdagen, ettersom datainnsamling, -deling og -analyse kan være tungvint og tidkrevende. Evnen til å vurdere kvaliteten på dagens praksis og evaluere effekten av nye metoder er avgjørende for å kunne gi best mulig behandling.

Denne sesjonen belyser effekten av datadrevet klinisk praksis, med fokus på å generere og presentere innsikt i sanntid.

Einar Martin Aandahl, administrerende direktør i Ledidi, vil introdusere kjernefilosofien bak Ledidi-plattformen, som gjør det mulig for klinikere og forskere å analysere og handle på grunnlag av data i sanntid. Deretter vil Yngvar Fløisand dele førstehåndserfaringer om hvordan Ledidi har forbedret kvaliteten og effektiviteten i klinisk forskning eller klinisk hverdag.

Seminaret avsluttes med en livedemonstrasjon av Ledidi-programvaren. Dette seminaret er ideelt for helsepersonell, klinikkere og forskere som ønsker å bygge bro mellom data og praksis.

  • Einar Martin Aandahl Einar Martin Aandahl MD, PhD og CEO
    Ledidi
  • Yngvar Fløisand Yngvar Fløisand KG Jebsen Centre for Myeloid Blood Cancer
    Karolinska Institutet
  • Anthea Van Parys Anthea Van Parys PhD, forskningskonsulent
    Ledidi
10:45-11:00 | Pause
11:00-11:45 | Fra badges til indre driv - design av digitale pasientprogrammer for motivasjon og varig endring

Vi vet mye om hva som får folk til å endre adferd – og likevel overser vi ofte denne kunnskapen når vi designer digitale programmer for pasienter. For ofte blir innsatsen redusert til informasjon, påminnelser eller kanskje noen belønningsikoner. Men ekte endring skjer ikke fordi noen vet hva de bør gjøre – det skjer når folk har lyst, kapasitet og støtte til å gjøre det.

Denne presentasjonen utforsker hvordan innsikt fra atferdsdesign og endringsledelse kan brukes til å utvikle digitale programmer som spiller på lag med pasientens indre drivkraft – og bidra til at gode intensjoner faktisk blir til meningsfull endring.

  • Sofija Ivanova Sofija Ivanova Senior tjenestedesigner
    Youwell
11:45-12:30 | Pause for lunsj

Lunsj kan medbringes eller kjøpes i Sammen sin cafe i 1. etasje.

12:30-14:15 | Barn og unges digitale liv - hva vet vi, og hva gjør vi?

Barn og unges oppvekst og hverdag er utvilsomt transformert av den digitale revolusjonen. Skjerm brukes i stor grad i opplæringsøyemed både i klasserommet og til lekser, og på fritiden er mobiltelefoner, sosiale medier og gaming viktig for svært mange. Mange opplever digitale fellesskap og inkludering, men vi ser også en økende uro knyttet til hva det digitale livet kan medføre. Nedsatt konsentrasjon, avhengighet, digital mobbing og psykisk uhelse er nevnt som mulige direkte konsekvenser av skjermbruk. Samtidig er det bekymring over hva høyt tidsbruk på skjerm kan fortrenge av andre aktiviteter som er viktig for barn og unges utvikling, som f.eks. lek, fysisk utfoldelse og direkte sosialt samvær.  Og hva vil kunstig intelligens komme til å bety midt oppi dette?

Det er usikkerhet og uenighet rundt hva vi egentlig vet, hva som er spekulasjoner, og hva vi kan og bør gjøre. Trenger vi mer forskning og kunnskap før vi gjør noe som helst? Eller vet vi mer enn nok og trenger først og fremst sterkere myndighetsregulering og flere foreldredrevne grasrotinitiativ? Vi inviterer til korte foredrag og felles samtale mellom representanter for akademia, skolen, foreldre og beslutningstakere for å belyse disse spørsmålene og bli klokere.

  • Jens Christoffer Skogen Jens Christoffer Skogen Medlem av skjermbrukutvalget og seniorforsker,
    Folkehelseinstituttet
  • Rune Aune Mentzoni Rune Aune Mentzoni Instituttleder, Institutt for samfunnspsykologi, UiB og Forsknings- og utviklingsleder,
    Aktive gamere - ressusrs- og kompetansesenter for dataspilling og e-sport
  • Linn Kristin Langley-Rasmussen Engø (AP) Linn Kristin Langley-Rasmussen Engø (AP) Leder i Utvalg for barnehage, skole og idrett, og gruppeleder,
    Bergen Arpeiderparti
  • Lene Hundvin Lene Hundvin Rektor,
    Seljedalen skole
  • Dave Pinker-Spilde Dave Pinker-Spilde Film og TV-produsent og initiativtaker til foreldreaksjonen
    Smarttelefonfri barndom
  • Endre Hovland Endre Hovland Kommunikasjonssjef,
    Byrådsavdeling for eldre, helse og omsorg, Bergen kommune.
09:00-14:15 Spor 3: Barn og foreldre
Barn og foreldre: Fra barselomsorg til barnehage Sted: Auditoriet Ask, Glasblokkene, Blokk 8 (byggetrinn 2) Haukeland universitetssjukehus

Inngang til auditoriet Ask finner du ved resepsjonen til Helse Bergen i Glasblokkene.

09:00-10:45 | Barselomsorgen- blir mors helse ivaretatt godt nok?

Det fødes ca 3000 barn hvert år i Bergen, og en fødsel er en fysisk belastning på kvinners kropp. Barselomsorgen flyttes fra fødeavdelingene til primærhelsetjenesten, men er kommunen rustet for dette?

Vi ønsker å sette søkelys på hvilket tilbud som er i Bergen kommune til kvinner som har født og som opplever helseutfordringer, og om dette tilbudet er tilgjengelig for alle, om det er bærekraftig, og om det eventuelt kan og bør gjøres annerledes.

Vi ser nærmere på oppfølging av muskel og skjelettplager etter fødsel som inkontinens, fødselsrifter, og bekkenrelaterte smerter. Kan Bergen kommune, UiB, Alrek helseklynge og andre aktuelle samarbeidspartnere sammen utforske og planlegge for en mer helhetlig, tilgjengelig og bærekraftig barselomsorg?

Arrangementet består av innlegg etterfulgt av en panelsamtale, med en pause fra ca. 09:45-10:00

  • Nina-Margrethe Theodorsen Nina-Margrethe Theodorsen Universitetslektor ved UiB og avtalefysioterapeut kvinnehelse
    Bergen Kommune
  • Signe Stafne Signe Stafne leder for faggruppen i kvinnehelse,
    Norsk Fysioterapeut Forbund
  • Hege Olsen Hege Olsen Barselambassadørene
  • Melinda Arntzen Melinda Arntzen Landsforeningen kvinnelig bekkenleddhelse
  • Rachana Aryal Rachana Aryal Prosjektleder
    Bergen Sanitetsforening
  • Christian Haugen Christian Haugen Leder av utvalg for helse og sosial, Bergen bystyre
  • Anne Marita Milde Anne Marita Milde Moderator
10:45-11:00 | Pause
11:00-11:45 | Psykisk helse blant barn: En bro fra kunnskap til implementering – FHU sin rolle i PRO-DIALOG

Kan en ny prosedyre påvirke den psykiske helsen hos barn i barnehage?

PRO-DIALOG er en cluster-randomisert kontrollert studie for å evaluere effekten av å
innføre en ny type prosedyre (Dialogbasert tidlig oppdagelse, DBTO) for de halvårlige
foreldresamtalene i barnehager. Primært vil vi se på hvordan DBTO påvirker på
utviklingen av den psykiske helsen hos barna, men også om den fører til at hjelpetiltak
sett i gang tidligere i intervensjonsbarnehagene (N=12) enn i kontrollbarnehagene
(N=10).

Forskningsenhet for helseundersøkelser (FHU) har utviklet og administrerer de tekniske
løsningene for de digitale spørreskjemaene og tilbakemeldingsrapportene som er en del
av DBTO via EasyTrial-plattformen. Denne løsningen kan imidlertid ikke ‘løftes ut’ til
kommersiell bruk. For at DBTO skal kunne implementeres for vanlig drift i barnehager,
har derfor Helse Bergen ved prosjektleder Ingvar Bjelland inngått et samarbeid med
Vestlandets innovasjonsselskap AS (VIS).

Erfaringene fra forskningsprosjektet generelt
og de tekniske løsningene FHU har administrert spesielt, har vært sentrale når VIS har
samarbeidet med Youwell for å utvikle den kommersielle versjonen av PRO-DIALOG-i*
Status pr juni 2025 er at den digitale løsningen er ferdigstilt av Youwell og at det er
inngått en avtale med Visuallab for å produsere korte filmsnutter for promotering,
informasjon til brukere og instruksjon/opplæring til barnehagelærere. Neste fase
(barnehageåret 2025/26) vil være å teste ut verktøyet med opplærings- og infofilm i 3-4
barnehager. Neste uttesting (barnehageåret 2027/28) vil så skje på organisasjonsnivå
hvor alle barnehagene i hos 1-3 barnehageeiere (f.eks. Eventus barnehage AS, Helse
Bergen, Øygarden kommune) innfører metoden.

* Innovasjonsvarianten av PRO-DIALOG

  • Simon Dankel Simon Dankel professor og leder for FHU
    Forskningsenhet for helseundersøkelser, Universitetet i Bergen
  • Maj-Britt Rocio Posserud Maj-Britt Rocio Posserud Professor/Overlege, PI ENACT
    Barne og Ungdomspsykiatri, Klinisk Institutt 1, Universitetet i Bergen
  • Veronica Kibbe Liseth Veronica Kibbe Liseth PhD-stipendiat ved UiB, og speialist i klinisk pedagogikk,
    Divisjon psykisk helsevern, Haukeland universitetssykehus
11:45-12:30 | Pause for lunsj og bevege seg til Årstadveien 17

Deltakerne besørger selv lunsj, du kan også forflytte deg til «Borgertun», Årstadveien 17, for neste post i sporet som også inngår i spor 2 «Digitalisering og helse: Fra innovasjon i helsetjenestene til unges skjermbruk» – se over.

12:30-14:15 | I ÅRSTADVEIEN 17: Barn og unges digitale liv - hva vet vi, og hva gjør vi?

Se arrangementsinformasjon under spor 2 «Digitalisering og helse: Fra innovasjon i helsetjenestene til unges skjermbruk» lengre opp i programmet.

Holdes i BORGERTUN, 1. ETASJE, ÅRSTADVEIEN 17, ALREK.

Torsdag 18. september
09:00-11:45 Spor 1: Psykisk helse
Psykisk helsehjelp Sted: Munin, 0. etasje, Årstadveien 17, Alrek
09:00-09:45 | Rask psykisk helsehjelp i pressede tider: Hvordan sikre bærekraftig implementering av en dokumentert løsning

Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en nasjonal, kommunal lavterskelmodell for behandling av milde til moderate psykiske helseplager. Den bygger på evidensbaserte metoder, er gratis og lett tilgjengelig – og har dokumentert effekt både for individ og samfunn. Likevel er det store variasjoner i hvordan tilbudet er implementert og tilgjengelig på tvers av landet.

I dette innlegget presenterer RPH Bergen sine erfaringer med å utvikle og drifte tjenesten i en kommune med stram økonomi, men med høy faglig og politisk vilje. Du får høre fra forskeren, lederen og terapeuten – som sammen belyser:

– Hva som gjør RPH til en bærekraftig og virkningsfull løsning
– Hvordan Bergen har jobbet for å sikre kvalitet og tilgjengelighet
– Hvilke barrierer som finnes for oppskalering – og hvordan de kan overvinnes

Innlegget avsluttes med en panelsamtale om hvordan vi kan sikre at virksomme tiltak som RPH faktisk når ut til befolkningen – uavhengig av postnummer.

  • Marit Knapstad Marit Knapstad Seniorforsker, Avd. Helsefremmende arbeid,
    Folkehelseinstituttet
  • Eirill Holand Eirill Holand Enhetsleder Rask psykisk helsehjelp,
    Bergen kommune
  • Leni Huus Hovden Leni Huus Hovden Terapeut Rask psykisk helsehjelp,
    Bergen kommune
09:45-10:00 | Pause
10:00-10:45 | Implementering av digitale psykiske helsetjenester - muligheter og utfordringer

En sesjon i regi av Forhelse – Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester
Hvert år rammer psykiske lidelser over én million mennesker i Norge og 700 millioner mennesker globalt, og utgjør 13 % av den totale sykdomsbyrden. Likevel er det kun 20–30 % av de rammede i Norge som mottar psykiske helsetjenester.

For å møte dette udekkede behovet, har digitale psykologiske intervensjoner blitt foreslått som et evidens-basert, effektivt og tilgjengelig tilbud, om alternativ eller supplement til tradisjonelt ansikt til ansikt behandling.

Forskning viser at slike digitale tilbud, som internettbasert kognitiv atferdsterapi, kan være like effektive som ansikt-til-ansikt-terapi for flere lidelser, inkludert angst, depresjon og panikklidelse. I denne sesjonen vil vi fokusere på implementeringen av digitale helsetjenester for personer med angst, depresjon, panikklidelse og ADHD. Vi vil presentere eksempler fra eBehandling i Bergen og diskutere muligheter og utfordringer knyttet til implementeringen av digitale behandlingstilbud innen psykisk helse. Fokus vil være på hvordan man kan sikre kvalitet, pasientsikkerhet og bred tilgjengelighet i møte med en stadig mer digital helsetjeneste.

  • Iris Brunner Iris Brunner forsker,
    Forhelse – Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester
  • Reidar Nævdal Reidar Nævdal PhD-kandidat
    Forhelse – Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester
  • Smiti Kahlon Smiti Kahlon Postdoktor,
    Forhelse – Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester
  • Aleksander Heltne Aleksander Heltne Postdoktor,
    Forhelse – Forskningssenter for digitale psykiske helsetjenester
10:45-11:00 | Pause
11:00-11:45 | PM+: Fra pilot til nasjonal implementering – erfaringer, forskning og brukermedvirkning

Problem Management Plus (PM+) er en lavterskel, evidensbasert intervensjon utviklet av Verdens helseorganisasjon for å styrke problemløsningsevne og mestring hos mennesker med psykiske helseutfordringer. Metoden bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og leveres av opplærte hjelpere med minoritetsbakgrunn, tett veiledet av autorisert helsepersonell og sosialarbeidere.

Prosjektet ble initiert i 2020 av Senter for Migrasjonshelse, Bergen Kommune med midler fra Inkludering og Mangfoldsdirektoratet. I 2024 fikk vi støtte fra Norges forskningsråd – offentlig innovasjon for å styrke samarbeidet med UiB og evaluere implementeringen i norsk kontekst. Forskningsdelen omfatter tre studier: (1) hvordan PM+-hjelpere bruker egne erfaringer i møte med klienter, (2) hva som fremmer og hemmer implementering i to kommuner, og (3) om klienter opplever endring i problembelastning. Brukermedvirkning er sentralt i både implementeringen og forskningen, og sikrer at metoden tilpasses lokale behov.

Gjennom prosjektet har vi sett hvordan implementering av ny kunnskap lykkes best når den springer ut av et tydelig behov, med felles opplæring og aktiv deltakelse fra alle involverte. Ved Senter for Migrasjonshelse har PM+ gitt et kunnskapsløft hos ansatte og skapt et mer tilgjengelig tilbud for pasientene. Prosjektet har vist seg å ha god skalerbarhet, også i perioder med stor flyktningstrøm og stram kommunal økonomi. Det er i dag implementert som en ordinær tjeneste i Bergen og Fredrikstad kommune. Fra 2025 har Ny sjanse, et arbeidsrettet tiltak i NAV, fått støtte fra Statsforvalteren til å implementere PM+ i sin tjeneste. Utprøving foregår også ved Bergen læringssenter for norsk og samfunnskunnskap og flere frivillige organisasjoner.

På presentasjonen får du forskningsresultater, innsikt i metoden, erfaringer fra implementering – og stemmer fra brukere og hjelpere som gjør PM+ levende i praksis.

  • Valeria Markova Valeria Markova Prosjektleder
    Senter for migrasjonshelse (SEMI), Bergen kommune & RVTS Vest
  • Mathea Homme Mathea Homme Stipendiat
    Universtitetet i Bergen
  • Eline Nielsen Eline Nielsen Sosionomog PM+-veileder
    Senter for migrasjonshelse, Bergen kommune
  • Kateryna Tymoshenko Kateryna Tymoshenko Stipendiat, helsekoordinator og PM+veileder
    Senter for migrasjonshelse, Bergen kommune
  • Dina Borthen Dina Borthen Rådgiver og PM+-hjelper
    Bergen læringssenter for norsk og sanfunnskunnskap, Bergen kommune
  • Karianne Bless Karianne Bless Sosionom og sykepleier, PM+-veileder
    Migrasjonshelse – Fredrikstadhjelpa, Fredrikstad kommune
  • Aina Gundersen, Aina Gundersen, Sosionom og sykepleier, PM+-veileder
    Migrasjonshelse – Fredrikstadhjelpa, Fredrikstad kommune
  • Mariann Ellingsen Mariann Ellingsen PM+-veileder
    Ny sjanse, NAV
  • Nika Korkelia Nika Korkelia PM+-veileder
    Ny sjanse, NAV
09:00-10:45 Spor 2: Eldre
Eldre: Omsorg og tjenester og aktivitet Sted: Borgertun, 1. etasje, Årstadveien 17, Alrek
09:00-09:45 | I møte med (for) store forventninger i eldreomsorgen - behandling som de siste leveårene skader mer enn den hjelper

Det vil være en innledning ved stipendiat Evy Steinseide, med tittelen «Helsepersonells vurderinger av endret helsetilstand i hjemmesykepleien», etterfulg av en panelsamtale om vi i møte med (for) store forventninger i eldreomsorgen, tilbyr behandling som de siste leveårene skader mer enn den hjelper.

Arrangementet er i regi av Haraldsplass helsecampus med Haraldsplass Diakonale sykehus, VID vitenskapelige høyskole, Verdighetssenteret og Stiftelsen Diakonova Haraldsplass.

  • Evy Gangstø Steinseide Evy Gangstø Steinseide Rådgiver, Stiftelsen Verdighetsenteret og PhD-stipendiat
    VID Vitenskapelige Høgskole
  • Sebastian von Hofacker Sebastian von Hofacker Lege og faglig leder,
    Verdighetsenteret
  • Anita Lyssand Anita Lyssand Direktør Omsorg,
    Diakonova/Haraldsplass Diakonale Stiftelse
  • Ragnhild Eide Skogseth Ragnhild Eide Skogseth Seksjonsoverlege på geriatrisk seksjon,
    Haraldsplass diakonale sykehus/Førsteamanuensis, Universitet i Bergen
  • Armina Amookhteh Armina Amookhteh Fagansvarlif sykepleier,
    Fagansvarlif sykepleier,
  • Rebekka Ljosland (moderator) Rebekka Ljosland (moderator) strategi og samhandlingsdirektør
    Haraldsplass diakonale sykehus
09:45-10:00 | Pause
10:00-10:45 | Fra ensomhet til fellesskap - Praktisk implementering i eldreomsorgen

Implementering i kommunehelsetjenesten er særlig utfordrende på grunn av komplekse systemer, og systematisk arbeid er nødvendig for å gjennomføre endrings- og forbedringsprosjekter. På Verdighetsenteret har vi gjennomført en intervjustudie hvor vi har utforsket hvordan ansvarlige for implementering i eldreomsorgen klarer å opprettholde endringen etter at de har deltatt i et kompetanseløft.

Tre hovedtema ble identifisert:

  1. Kunnskap og modning gir motivasjon
  2. Prioriteringer fra ledelsen
  3. Fra ensomhet til fellesskap.

Faglig utvikling innen implementering øker motivasjonen og forståelsen for systematisk arbeid med endring. Ledelsens prioritering og støtte er avgjørende for vellykket implementering. Felleskap med kolleger styrker gjennomføringen og reduserer ensomhet.

Studien viser at det er behov for økt kompetanse, og at de som har gjennomført kompetansehevende tiltak er tryggere i rollen som leder for implementeringsarbeid.

Vi deler erfaringer fra studien og etterutdanningen i praktisk implementering som ble etablert i 2022 ved Verdighetsenteret, med relevante eksempler og nyttige verktøy.

 

  • Evy Gangstø Steinseide Evy Gangstø Steinseide PhD-stipendiat ved VID Vitenskapelige Høgskole, og rådgiver,
    Verdighetsenteret
  • Irene Aasmul Irene Aasmul PhD og fag- og forskningsutvikler,,
    Verdighetsenteret
11:00-11:45 | AVLYST: Glansbilde eller sortmaling – hva vet vi egentlig om hvordan de aller eldste har det?

Dette arrangementet er dessverre avlyst, men benytt gjerne tiden til å gå ned til HVL campus Bergen for å få med dere programmet om trening, fysisk aktivitet og idrett for eldre. Les under

12:00-15:15 (På HVL) | Det er aldri for seint! Seminar om trening og fysisk aktivitet for eldre

PÅ HVL Campus Bergen, Kronstad:

Arrangement i regi av Idrettsklynge Vest. Program  med påmelding (inkludert lunsj fra klokka 12.00) finn dere her.

Her får dere høre om trening sin påvirkning på hjerne og kropp, om teakwondo for 60+ og gode eksempler fra gåfotball, DNT og Seniordans!

  • Idrettsklynge Vest Idrettsklynge Vest
11:00-14:15 Spor 3: Språk og helse
Språkutviklingens rolle i helse og utjevning av sosiale forskjeller Sted: Auditorium, Glasblokkene, Blokk 1, Haukeland universitetssjukehus
11:00-11:45 | ATLAS - manifest for ivaretakelse av språkbehov

Language is the key to lifelong well-being and education. Around 10% have language difficulties. Language difficulties can lead to significant social and economic costs. The ATLAS manifesto calls for a holistic approach that ensures the needs of children and young people are recognized and addressed across education and health

«ATLAS – Accessible Tools for Language Assessment in Schools, is a project group under the Netherlands Institute for Advanced Studies in the Humanities and Social Sciences. The ATLAS-Leiden Manifesto was developed by participants at the NIAS-Lorentz meeting in Leiden in September 2021. It has been supported by over 60 organizations, including British linguistic associations and other relevant organizations. Maria Arche is the leader of the project group.

The manifesto envisions a world where all children and young people have equal opportunities to achieve their potential. Language is the key to lifelong well-being and education. Around 10% of school children have language disorders, either alone or in conjunction with other diagnoses such as learning disabilities or autism. The manifesto calls for recognition and support for all types of language disorders.

Language is essential for understanding the world and each other. Language difficulties in school children are often not identified, which can lead to behavioral problems, school dropout, mental health issues, unemployment, and crime. The manifesto demands better identification and support for language difficulties throughout the school years.

By 2026, ATLAS will contribute to establishing an international platform for researchers and professionals in education, linguistics, speech therapy, psychology, law, and social work to raise awareness of children’s language difficulties. They will also promote best practices across borders and encourage policymakers to develop policies that ensure proper identification and support for children with language difficulties.

Welcome to a professional discussion about the ATLAS manifesto with Professor Maria Arche from Greenwich University and the leader of the Norwegian Association of Speech Therapists, Katrine Kvisgaard.

  • Maria Arche Maria Arche Professor
    Greenwich University
  • Katrine Kvisgaard Katrine Kvisgaard Leader
    Norwegian Association of Speech Therapists
  • Arve Asbjørnsen Arve Asbjørnsen Professor
    Department of Biological and Medical Psychology, UiB (moderator)
11:45-12:30 | Pause til lunsj

Lunsj kan medbrines eller kjøpes hos nærmeste cafe

12:30-14:15 | Debatt: Logopeder som tjenesteleverandør i Helse-Norge

Utdanning i logopedi ble etablert ved Universitetet i Bergen i 1998 som en del av Helsefag Hovedfag etter oppdrag fra Kirke- og Utdanningsdepartementet. UiB etablerte senere en profesjonsutdanning i logopedi som en del av Master i Helsefag som ledd i Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Profesjonsutdanningen kombinerer avansert teoretisk kunnskap med praksis for å imøtekomme de behov samfunnet har for logopedisk kompetanse. Kvalitetsreformen medførte også avvikling av den etablerte spesiallærerutdanningen som tidligere gav logopedkompetanse.,

Logopeder har spesialisert utdanning for å kartlegge, behandle og gi råd og veiledning ved svelgevansker og forstyrrelser i språk, tale, og kommunikasjon. Forstyrrelsene kan opptre som et ledd i en utviklingsforstyrrelse, eller kan være resultat av sykdom eller skade. Logopeder har en sentral rolle i habilitering ved vedvarende utviklingsforstyrrelser som medfører behov for logopedtjenester, men er også en sentral aktør i rehabilitering ved sykdom og skade når tilsvarende funksjoner er berørt. Logopeder bidrar gjennom sitt arbeid til å sikre muligheter for aktiv deltagelse i samfunnet og demokratiet vårt for mennesker med språkforstyrrelser og reduserte muligheter for kommunikasjon.

De siste tjue årene har et økende antall logopeder funnet sin arbeidsplass i spesialisthelsetjenesten eller som privatpraktiserende logopeder, i hovedsak finansiert over HELFO. I andre tilfeller er logopeder tilsatt i oppvekstsektoren og ivaretar behovet for habilitering og rehabilitering i lokalmiljøet. Tjenesteleveringen skjer da i henhold til to ulike lovverk, og ulike sett med hjemler. Hvordan kan vi sikre god informasjonsflyt slik at pasientrettighetene blir ivaretatt og tjenesteytingen blir ivaretatt?

‘Logoped’ en ikke beskyttet tittel, og ufaglærte eller personell med annen utdanning blir i dag satt til å utføre logopedisk arbeid. Er det behov for en autorisasjon av logopeder etter helsepersonelloven, eller er kvalitetssikringen godt nok ivaretatt med dagens ordning? Hvordan vil logopedtjenester til barn i en opplæringssituasjon påvirkes av en autorisasjon av logopeder eter helsepersonelloven?

Kvaliteten på utdanningen er første trinn i kvalitetssikring av tjenesteyting og også sikring av pasientenes rettigheter og sikkerhet. Hva må til for å styrke politisk vilje til å anerkjenne logopedutdanningen som en profesjonsutdanning på masternivå og som fordrer rammevilkår som sikrer undervisning og praksis i sentrale logopediske tema?

  • Eivind Hansen Eivind Hansen Administrerande direktør
    Haukeland universitetssjukehus
  • Katrine Kvistgaard Katrine Kvistgaard Leder,
    Norsk Logopedforbund
  • Steffen Storemark Steffen Storemark Logoped,
    Bergen kommune
  • Magne Wang Fredriksen Magne Wang Fredriksen Generalsekretær
    Landslaget for hjerte, lunge og hjerneslag
  • Arve Asbjørnsen Arve Asbjørnsen Professor
    Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen (moderator)
Fredag 19. september: Avslutning
09:00-10:30 Sted: Midgard, Årstadveien 17
Fra kunnskap til nytte: Hvem tar ansvaret?

Hvem har ansvar for at kunnskap faktisk kommer til nytte? Hva kreves av forskeren, lederen, den ansatte eller brukeren når noe nytt skal implementeres eller endres på grunn av ny forskning? Hva skjer når implementering ikke går så bra, og hva kan vi lære av det?

Vellykket implementering krever systematisk arbeid, ledelsesforankring og involvering av både helsepersonell og pasienter. Det handler ikke bare om hva som innføres, men hvordan det innføres. Helsedirektoratet har utarbeidet en faglig ressurs for å gi kunnskap, inspirasjon og veiledning ved implementering av ulike nasjonale faglige råd og veiledere. I dette innlegget vil du få en presentasjon av denne ressursen. Vi vil også gjerne ha dine innspill på implementeringsressursen.

Forskningsprosjektet KLAR – Kvinnehelse, overgangsalder og arbeidsliv kommer også og presenterer hvordan de jobber målrettet ut mot arbeidsgivere, publikum, politikere og helsemyndigheter for å påvirke beslutninger. Hvor går grensen for forskerens rolle når det gjelder å få kunnskap til å  nyttiggjort i menneskers liv?

  • Anne-Berit Schelbred Anne-Berit Schelbred Seniorrådgiver, Avdeling for pasientssikkerhet
    Helsedirektoratet
  • Anne Kristin Ihle Melby Anne Kristin Ihle Melby Seniorrådgiver, Avdeling for pasientssikkerhet
    Helsedirektoratet
  • Silje Mæland Silje Mæland Professor og forsker i KLAR-prosjektet
    Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen
  • Arnfinn Helleve Arnfinn Helleve Leiar av Senter for evaluering av folkehelsetiltak,
    Folkehelseinstituttet
  • Stein Erik Føæ (moderator) Stein Erik Føæ (moderator) Førsteamanuensis,
    VID vitenskapelige høyskole
10:30-11:00
Pause

Pause med lett bevertning

11:00-11:45

Vi skal runde av årets helsedager med en spesifikk case om innføring av lysteknologi i en kommune. Dette ble satt i gang delvis basert på kunnskap produsert i Alrek. Implementeringen gikk imidlertid ikke helt som planlagt og fikk en del utilsiktede konsekvenser. Vi inviterer til dialog omkring hva skjedde og hva vi kan lære med tanke på fremtidig implementering av kompleks teknologi i kommunehelsetjenesten.

Med dette håper vi at dere tar med dere innsikt om hva som skal til for å lykkes, hvilke fallgruver en må unngå og forhåpentligvis også fornyet motivasjon til å jobbe for at kunnskap kommer mer og raskere til nytte i fremover!

Implementering skjer ikke bare i avdelinger og i møter med enkeltmennesker. Mange folkehelsetiltak er rettet inn mot hele eller store deler av befolkningen som målgruppe. Vi skal få høre perspektiv og utfordringer knyttet til implementeringsforsking av slike tiltak.

  • Sturle J. Monstad Sturle J. Monstad Seniorrådgiver for digital helse,
    Tysvær kommune
  • Kjersti Nedreskår Kjersti Nedreskår Stipendiat
    Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB
  • Stein Erik Fæø (moderator) Stein Erik Fæø (moderator) Førsteamanuensis,
    VID vitenskapelige høyskole

Årets tema

Fristen for å melde inn arrangement har gått ut. De som har sendt inn og fått godkjent, har fått tilbakemelding på dette med tildelt sted og tid.

Fullt navn, bilde (inkl navn på fotograf om profesjonell), full arbeidstittel og arbeidssted, sendes til post@alrekhelseklynge.no, for publisering på nettsiden.

Teksten til utlysning etter bidrag følger under:

Årets tema

Beveger helsesektoren seg mot å ta vitenskap i bruk, eller utvikler vi tjenester og tiltak på tross av det vi allerede vet? I en tid der kunnskap raskt må omsettes til praksis, stiller vi oss ofte spørsmål som:

  • Når ny kunnskap ut til relevante beslutningstakere, helsepersonell og innbyggere?
  • Påvirker ny kunnskap politikkutforming, prosedyrer og faglige veiledere – og blir de fulgt?
  • Kunnskapsbaserte tiltak vi vet at fungerer – passer de inn i hverdagen, tjenestene og har vi råd til dem?
  • Følger folk kunnskapsbaserte folkehelsetiltak som kostholdsråd eller kampanjer for å få ungdom til å slutte å ruse seg?
  • Når er kunnskapsgrunnlaget godt nok for å ta steget til implementering i praksis?

Disse spørsmålene inspirerte tema for årets Alrek helsedager 15.-19. september 2025. At kunnskap kommer til nytte er viktigere enn noen gang, og vi inviterer fagmiljøene til å dele sine perspektiver, erfaringer og innovative tilnærminger til deling av kunnskap og implementering. Vårt mål er å avdekke hvorfor det ofte er så utfordrende å ta i bruk den gode kunnskapen, og å identifisere nye måter å bygge bro mellom kunnskap og handling.

Hva ser vi etter?

Vi ser etter sesjoner som utforsker eller presenterer

  • Forskning på implementering innen helse
  • Måter å nyttiggjøre kunnskap i praksis og i samfunnet
  • Rollen til kompetanseutvikling, inkludert utdanning for nyttiggjørelse av kunnskap
  • Måter og verktøy for å synliggjøre og måle impact
  • Samhandling og (nye?) måter å jobbe på for å bygge og korte ned broen fra kunnskap handling
  • Hva betyr implementering i din praksis? Hvilke utfordringer møter dere?
  • Hvilke tiltak skal til for å sikre vellykket implementering? Hvordan får vi det til i praksis?
  • Hvordan kan vi kvalitetssikre (måle) at vi gjør det vi skal, og hvilke verktøy kan vi bruke?

Nytt konsept for årets helsedager

I år utvidere vi formatet: Alrek helsedager strekker seg fra mandag til fredag med arrangementer fordelt over uken og lokalisert hos ulike partnere i helseklyngen. Vi utfordrer derfor miljøene fra hele helseklyngen til å melde inn abstract til kortere arrangement (45-90 minutter).

Arrangementene kan organiseres som:

  • Presentasjoner og forelesninger
  • Dialoger/samtaler
  • Paneldebatt
  • Tematiske workshops
  • … eller andre spennende formater

Vi ønsker en bredde av innfallsvinkler velkommen, enten du presenterer et planlagt, pågående eller avsluttet prosjekt, inviterer til en åpen diskusjon om utfordringer, eller utfordrer forskningsmiljøet med praktiske case fra klinisk praksis eller brukergrupper.

Kriterier for arrangement:

  • Tverrfaglig samarbeid: En styrke at flere fagmiljøer står bak sesjonen
  • Målgruppe: Arrangementene skal tilpasses et bredt publikum fra bredden i helseklyngen, inkludert klinikere, brukere, studenter og forskere. Kan også være for en spesifikk målgruppe, men være åpent for alle.
  • Ansvar: Det må oppgis én ansvarlig kontaktperson for gjennomføring av arrangementet.

Nasjonal konferanse om kvinnehelseforsking

5.-5. november 2025

Universitetsaulaen,

Tverrprofesjonell fagdag

6.-6. november 2025

Midgard, Årstadveien 17, Alrek helseklynge

Frokostseminar: Sistehjelpskurs

12.-12. november 2025

Kantinen, Årstadveien 17, Alrek

DigitalHelse26

27.-28. mai 2026

Quality Hotel Edvard Grieg