Bærekraftige helsetjenester eller overforbruk av ressursene?
Dette var den gjennomgående problemstillingen på fullsatt seminar med diskusjon og eksempler på mer bærekraftig bruk av ressursene i helse. Hvordan rigge oss slik at vårt forbruk ikke går utover fremtidige generasjoner?
Kveles menneskene av menneskers egen suksess?
Folk lever lengre – en stor suksess! Vi kjøper inn flott MR-teknologi – suksess! Vi har dyr robotteknologi for enda mer presis og avansert kirurgi – suksess!
Samtidig, når folk lever lengre og fødselstall går ned, øker presset på helsetjenester og personell. Når vi kjøper ny MR maskin “etterspør” denne pasienter, og pasienter begynner å etterspørre denne, og robotene har så komplisert utstyr at det ikke lar seg sterilisere på en bærekraftig måte som gjør at de kan gjenbrukes. Dette var noen av problemstillingene som ble tatt opp under mandagens seminar.
Ikke bærekraftig slik vi driver helsetjenestene nå
I fremtiden vil flere trenge pleie og helsehjelp, og bedre ressursbruk når det gjelder mennesker, penger og miljø krever nye løsninger. Med et fullsatt lokale og stort engasjement, ble det diskutert hvordan helse- og omsorgstjenester kan omstilles til en mer bærekraftig fremtid.
Konferansier Jannicke Schumann Olsen, strategisk rådgiver ved Haraldsplass diakonale sykehus, åpnet seminaret med å understreke betydningen av samarbeid – både internt i helsetjenesten og på tvers av sektorer. Dette poenget sto sentralt gjennom hele seminaret: Med innspill fra både akademia og helsetjenestene la seminaret til rette for viktige samtaler om ressursbruk i et prioriteringsperspektiv fra ulike synspunkt.
Deretter overtok moderator Stefán Hjörleifsson, leder for styringsgruppen til “Gjør kloke valg”. Han presenterte tre sentrale innfallsvinkler til temaet bærekraftig helsevesen: Helsepersonell som en begrenset ressurs, overbehandling av pasienter, og forurensing i helsetjenesten.
Første seanse startet med innlegg fra ledere innen helse- og omsorgstjenestene, som senere møtte professor Ole Fritjof Norheim i en paneldebatt.
Mens utdanningene stadig drives mot økt spesialisering, slo administrerende direktør for Haraldsplass diakonale sykehus, Kjerstin Fyllingen, et slag for breddekompetanse for å kunne drive bærekraftig til det beste for pasientene:
– Forventningen om å møte spesialister i alle situasjoner er ikke alltid effektivt – spesielt når pasienten har flere diagnoser. Generalister med bred kunnskap kan ofte gjøre kloke valg for slike pasienter. Dette aspektet er noe vi også må begynne å diskutere med akademia, var budskapet fra scenen.
Eivind Hansen, administrerende direktør i Helse Bergen, understreket behovet for å inkludere akademia i arbeidet med å formidle fakta om ressursbruk og prioriteringer til befolkningen. I tillegg uttrykte Kjell A. Wolff, kommunaldirektør i Byrådsavdeling for eldre, helse og omsorg, et ønske om at akademia i større grad bidrar til å utvikle finansieringsmodeller som understøtter helsetjenestenes målsettinger, og at økonomer blir involvert i å forske på effekt.
Trenger vi alle undersøkelsene?
Dette var blant spørsmålene som ble tatt opp under andre seanse. Dette førte oss videre til samtaler om vi i helsetjenesten faktisk vet hva pasientene ønsker seg med hensyn til type oppfølging. På Haraldsplass diakonale sykehus har 22% digital oppfølging etter kirurgi. Dette tilsier at det går fint å slippe å møte opp til oppfølgingstimer dersom man ikke har behov for det. Petter Thornam, vieadministrerende direktør, fortalte hvordan dette sparer både tid og ressurser, og frigjør leger og andre behandlere tid til pasientene med størst behov.
En annen type undersøkelser vi har sett et stort overforbruk av, er radiologiske tjenester. Dette var bakteppet for Aslak Aslaksen, intiativtaker til Verdibasert radiologi i Helse Vest (VeRaVest), sitt retoriske spørsmål:
– Bildediagnostikk har vært en av moderne medisins største suksesser. Er vi i ferd med å kveles av vår egen suksess?
En forurensende sektor
De siste årene har bruken av engangshansker i helsetjenesten økt betraktelig, også i situasjoner hvor hansker ikke er nødvendig. Overforbruket av hansker i den norske helsetjenesten er estimert til å utgjøre 70 millioner hanker hvert år. Det tilsvarer 490 tonn plast.
– Spørsmålet er ikke lenger om vi må redusere forbruket av engangsutstyr i helsetjenesten, men hvordan vi skal få det til.
Slik innledet moderator Siri Smith, bærekraftskoordinator på Høgskulen på Vestlandet, tredje seansen der det ble diskutert ulike tiltak for å redusere overforbruket uten at det går utover smittevernet.
Terje Årsvoll Olsen, fagseksjonsleder på Høgskulen på Vestlandet, understreket betydningen av utdanning, slik at fremtidens helsearbeidere lærer tidlig at engangshansker ikke er nødvendig i alle situasjoner.
Smittevernoverlege ved Haukeland, Dorothea H. Oma, og June Aksnes, leder for sterilforsyningen, etterlyste større handlingsrom og kompetanse på innkjøp. Mangel på kompetanse for hele forsyningskjeden internt på sykehuset når innkjøp gjøres, fører til unødvendig og dyrt avfall. Eivind Hansen, administrerende direktør i Helse Bergen, avsluttet med en oppfordring:
– Vi som tar beslutningene, trenger erfaringsbasert kunnskap fra dere som står nærmest problemstillingene. Det er dere som best kan vurdere hva som er sunn fornuft i disse situasjonene.
– Dette var det første av forhåpentligvis flere seminarer om bærekraft i helsetjenestene. Problemene med ressursbruk kommer ikke, de er her nå. Det gjelder ikke bare penger og personell, men også klima, miljø og overforbruk av medisin som antibiotika. Ikke minst kom det opp lavthengende frukter, som å ringe pasienter for å unngå unødige besøk til poliklinikken, eller kjøpe inn materiell som passer inn i sterilisering- og forsyningskjeden på sykehuset, sa klyngeleder i Alrek helseklynge, Berit Angelskår, i etterkant av seminaret, og la til:
– Det kom også opp større problemstillinger som politikerne må løse, som insentiv til å prioritere på tvers av første- og andrelinjen og hvordan økte pasientrettigheter, direktiver og retningslinjer, snevrer inn prioriteringsrommet til helsetjenestene. Altså – mye å jobbe med videre – sammen!
Tusen takk til alle oppmøtte, og en særlig takk til de som bidro fra scenen: Stefan Hjørleifsson, Jannicke Schumann-Olsen, Sunniva Lunde Petersson, Kristin Blehr Patterson, Eivind Hansen, Kjerstin Fyllingen, Ole F. Norheim, Siri Smith, Einar Engtrø, Aslak Aslaksen, Rolf Martin Tande, June Aksnes, og Terje Årsvoll Olsen.
Sjekk ut linken for en nærmere titt på programmet: https://alrekhelseklynge.no/arrangementer/baerekraftig-helsetjeneste/
Fil av alle presentasjonene under seminaret finner du her: Bærekraftig helsetjeneste samlefil (1)
Oppdatert: 30.08.2024 (Først publisert: 30.08.2024)